Santa Maria Maggiore
| Santa Maria Maggiore | ||
 | ||
| Generelt | ||
| Byggeår: | 432 | |
| Endringer: | 1348 ferdigstillt 1743 | |
| Viet til: | Jomfru Maria | |
| Arkitektur | ||
| Mål: | lengde 90m, bredde 80m, korvidde 30m, høyde 75m | |
| Tårn: | kampanile | |
| Portal: | tre portaler | |
| Kor: | apsidalt avsluttet | |
| Skip: | treskipet men flere kapeller | |
| Kirkerommet | ||
| Døpefont: | baptisterium | |
| Alter: | med baldakin og krypt | |
| Diverse: | kirken har mange mosaikker fra forskjellige tidsepoker. Pave Frans er begravet i kirken | |
 | ||
 | ||
Santa Maria Maggiore («Den store Mariakirken», også kalt Basilica Liberiana) er en av patriarkalbasilikaene i Roma. Navnet forteller at den er den største kirken i Roma som er viet til Jomfru Maria.
Historie
Den første kirken på stedet ble reist omkring år 350 av pave Liberius, derav navnet Basilica Liberiana («Den liberianske basilika»). Den ble finansiert av en romersk patrisier og hans kone, som var barnløse og ønsket å gi sin formue til Jomfru Marias ære.
Legenden fortelles at hun viste seg for dem i en drøm og ba dem bygge en kirke. Etterpå snødde det i august, den varmeste måneden i Roma, og snøen markerte omrisset på bygningen som skulle reises. Dette feires hvert år under festen for Vår frue av snøen den 5. august. Under festmessen i basilikaen slippes hvite rosenblader ned fra taket for å illudere snø.
Santa Maria Maggiore, som er en av de første kirkene som ble bygget for å feire Jomfru Maria, ble reist umiddelbart etter konsilet i Efesos i 431, som utropte Maria til Guds mor. Pave Sixtus III bygde den for å minnes dette.
Restaureringer
Kirken ble restaurert, antagelig nesten fullstendig gjenoppbygget, av Sixtus III for å feire erklæringen av at Maria var Guds Mor ved konsilet i Efesos i 432. Den ble sterkt skadet i et jordskjelv i 1348, og restaurert noen år senere.
Basilikaen ble restaurert, pusset opp og utvidet av forskjellige paver, inkludert Eugene III (1145–1153), Nicholas IV (1288–1292), Clement X (1670–1676), og Benedikt XIV (1740–1758), som i 1740-årene ga Ferdinand i oppdrag å bygge den nåværende fasaden i Fugaaden. Interiøret i Santa Maria Maggiore gjennomgikk en omfattende renovering som omfattet alle altrene mellom årene 1575 og 1630.
I 1966 fant arkeologer som gravde ut under basilikaen restene av en romersk bygning inkludert en keiserlig kalender med fasti og landbruksmerknader og illustrasjoner. På grunnlag av kalenderen er ruinene datert til ca. 200 av Salzman og til det 4. århundre av Magi.
Pave Frans
Som pave besøkte Frans basilikaen ofte, hovedsakelig for å besøke Salus Populi Romani. Han besøkte ikonet før og etter turer utenfor Vatikanet, og kalte ikonet sin store hengivenhet. Han konstruerte også en grav ved siden av ikonet som sitt siste hvilested etter hans død 21 april 2025. Francis ble stedt til hvile på Santa Maria Maggiore på ettermiddagen lørdag 26. april 2025, etter en begravelsesprosesjon fra Vatikanstaten. Frans ble dermed den første paven som ble gravlagt utenfor Vatikanet siden Leo XIII i 1903, og den første paven som ble gravlagt i Santa Maria Maggiore siden Clement IX i 1669. I 2025 ble pave Frans gravlagt ved basilikaen i sideskipet mellom Sforza-kapellet og Pauline-kapellet
Kirken er betjent av kanniker, og i tillegg fungerer redemptoristprester som sakristaner, og det er et kollegium av dominikanerprester som hver dag hører skriftemål der.
Bygningen
Den opprinnelige kirken var klassisk og tradisjonelt romersk, kanskje for å formidle ideen om at Santa Maria Maggiore representerte det gamle keiserlige Roma så vel som dets kristne fremtid, og ligner så mye på en keiserlig basilika fra det andre århundre at den noen ganger har blitt antatt å ha blitt tilpasset fra en basilika for bruk som en kristen kirke. Planen var basert på hellenistiske prinsipper uttalt av Vitruvius på Augustus tid.
De athenske marmorsøylene som støtter skipet er enda eldre, og kommer enten fra den første basilikaen, eller fra en annen antikk romersk bygning. Trettiseks er marmor og fire granitt, avskåret eller forkortet for å gjøre dem identiske av Ferdinando Fuga, som ga dem identiske forgylt bronsekapiteller.
Campanile fra 1300-tallet, eller klokketårnet, er det høyeste i Roma, på 246 fot, (ca. 75 moh.). Basilikaens kassetak fra 1500-tallet, etter et design av Giuliano da Sangallo, sies å være forgylt med gull, opprinnelig brakt av Christopher Columbus, presentert av Ferdinand og Isabella til den spanske paven, Alexander VI.[44] Apsismosaikken, Jomfruens kroning, er fra 1295, signert av fransiskanerbroren, Jacopo Torriti. Basilikaen inneholder også fresker av Giovanni Baglione, i Borghese-kapellet.
Fasaden fra 1100-tallet har blitt maskert av en rekonstruksjon, med en skjermingsloggia, som ble lagt til av pave Benedikt XIV i 1743, til design av Ferdinando Fuga som ikke skadet mosaikken på fasaden. Vingen til canonica (sacristiet) til venstre og en matchende vinge til høyre (designet av Flaminio Ponzio) gir basilikaens front aspektet av et palass som vender mot Piazza Santa Maria Maggiore. Til høyre for basilikaen'Fasaden er et minnesmerke som utgjør en søyle i form av et kanonløp toppet med et kors: det ble reist av pave Clemens VIII for å feire slutten på de franske religionskrigene.
På piazzaen foran fasaden reiser en søyle med en korintisk hovedstad, toppet med en statue av jomfruen og Jesusbarnet. Denne Marian-søylen ble reist i 1614 etter design av Carlo Maderno under pavedømmet til Paul V. Madernos fontene ved basen kombinerer våpenørnene og dragene til Paul V (Borghese). Selve søylen var den eneste intakte resten fra basilikaen Maxentius og Konstantin i Forum Romanum.[d] Statuen på toppen av søylen ble laget av billedhuggeren Guillaume Berthélot og støpt av Orazio Censore. I en pavelig okse fra året da den ble installert, vedtok paven tre år med avlat til de som ba en bønn til jomfruen mens han hilste søylen.[
Inngangsfasaden har selve kirkefasaden i midten med en loggia omsluttet av kapeller. Kamanilen er fra omkring 1370. Apsiden ble ombygget av pave Nicolaus IV omkring 1290. Fasaden til høyre er fra 1605 tegnet av Flaminio Ponzio. Han har også tegnet den ene kuppelen, mens resten av fasadene og den andre kuppelen er ved Domenico Fontana. Loggiaen ble tilføye i 1743 av Fernando Fuga.
Interiør
Kirken er treskipet med en kasetthimling laget av Giuliano Sangallo i 1490-årene. Taket i kirken er belagt med gull og skal ifølge historen komme fra den første «gullforsendelsen» fra Amerika, etter Columbus oppdagelse av «den nye verden». Dette må da ha vært gjort rundt år 1500, under den beryktede pave Alexander VI’s pontifikat (1492-1503).
Mellom hovedskipet og sideskipetene er det to rader med søyler. Over søylene er det storevinduer og under disse paneler med mosaikk. En del panele er fra det 5. århundre laget på oppdrag av Sixtus II. Det er fire sykluser som foretller om Abraham, Jakob, Moses og Josva. Langs langveggene i sideskipene er der et rekke kapeller. Over alteret er et ciborium, og under det er en krypt.
Gulvet er av marmor laget av Cosmati-familien. Mddelalderslekten Cosmati drev med legging av marmorgulv i Roma, spesielt i kirker. Gulvene ble fremstilt av geometriske marmordekorasjoner. De ble laget av marmorrester, kostbare steiner og perlemor. Råmaterialet var blant rester fra ruiner og falne søyler i antikken.
Mosaikkene
Kirken har mosiakker fra forskjellige perioder.
Hovedskipets paneler er fra Sixtus III (432-440) og er hentet fra det gamle testamentet. De forteller også om det som kommer til å skje.
I et bilde øverst ved alteret åpenbarer Gud seg for Abraham og konen Sara i tre personer i Abrahams gjestebud. Et komplisert bilde som også henspiller på nattverden som skjer like ved. Samtidig er det en prefigurasjon av bebudelsen fordi det her også blir fortalt dem at nitti år gamle Sara også skal bli med barn! Et gjennomgående trekk ved billedprogrammet i denne tids kirker er at langsidenes bilder hentet temaer fra fortiden, apsidene peket fremover, mens menigheten representerte nåtiden. De var tilstede her og nå under nattverden.
Triumfbuen med Kristi Barndom
Mosaikkene på triumfbuen er laget under pave Sixtus III (432-440) Den har en del av Marias historie, og Kristi første barndom.
- Øverste rad
- Til venstre: Bebudelsen og Jakobs tvil: (Pseudo Matt.IX, 2 (VIII,5); Hebr. 1,6; 1,7; Matt. 1, 18-24; Pseudo Matt XI; (VIII,3);proto Jak.IX )Josefs hus :( Matt 1, 18-24; Pseudo Matt XI; (VII,3); Proto Jak. IX)
- I Midten: Den tomme tronen, Peter og Paulus og de 4 livsvesener: (Joh. Åpenbaring 4 og 5)
- Til høyre: Presentasjonen i tempelet, venstre halvdel: (Luk.2, 22-38; Pseudo Matt. XV, 1; Presentasjon i tempelet og «Jakobs andre drøm» (beskjed om å flykte til Egypt):( Matt. 2, 13; Pseudo Matt XVII,2)
- 2. rad
- Til venstre: Vismennene hyller Jesus : (Matt. 2. 1-12)
- Til høyre: Aphrodisius med følge tar imot Jesus og hans foreldre: (Psaudo Matt. XXXXIV)
- 3. rad
- Til venstre: Barnemordet i Betlehem : (Matt. 2,16)
- Til høyre: Magiker og de skriftlærde prestene hos Herodes : (Matt. 2.1-8)
- Nederste rad
- Til venstre: Jerusalem med sauer som symbol for jødenes kirke : (Joh. Åpenbaring. 21. 10-21)
- Til høyre: Fragment av Betlehem som symbol for den hedenske kirke : (Joh. Åpenbaring. 21. 10-21)
Mosaikken i apsiden
Apsismosaikken stammer fra 1200-tallet da kirken ble utvidet og det gamle motivet av Maria Gudefødersken ble fjernet. Motivet er Maria og Jesus som brud og brudgom, Marias himmelkroning. De sitter på felles trone omgitt av ranker. Maria symboliserer da kirken og menigheten.
Cappella Sistina
Foran høyalteret går det en trapp ned til det Sixtiske kapell også kalt fødselkrypten, og relikviet med trebit fra Jesu krybbe i Bethlehem. Kapellet er oppkalt etter pave Sixtus V og må ikke forveksles med Det sixtinske kapell i Vatikanet.
Relikvien av den hellige krybben som Jesusbarnet ble lagt i, som er plassert under det pavelige alteret, minner om basilikaens betydning som Vestens Betlehem. Den første midnattsmessen i julen ble feiret her, og i århundrer kom pavene hit for å videreføre tradisjonen.
Krybberelikviet ble i 1584 flyttet fra et sidekapell til det nytegnede Cappella Sistina under høyalteret. Arkitekten Domenico Fontana tegnet kapellet, som inneholder gravene til Sixtus V selv og til hans tidlige skytshelgen pave Pius V. Hovedalteret i kapellet har fire forgylte bronseengler av Sebastiano Torregiani, som holder opp ciboriumet, som er en modell av selve kapellet.
Her er også Sant Jeronimus begravet, han som oversatte Bibelen fra gresk og hebraisk til latin på 300-tallet.
Cappella Paolina
I Cappella Paolina eller Borghese kapellet finnes den viktigste av alle Maria-ikonene, Salus Populi Romani («det romerske folks frelser»). Bildet ankom Roma i 590 under pave Gregor I. Pave Gregor XVI ga bildet en kanonisk kroning 15. august 1838 gjennom den pavelige oksen Cælestis Regina Maxima. Pave Pius XII kronet bildet igjen for andre gang og beordret en offentlig religiøs prosesjon i løpet av Mariaåret 1. november 1954. Bildet ble renset og restaurert av Vatikanmuseet, deretter gitt en pavelig messe 28. januar 2018.
Bildet er 117 × 79 cm – veldig stort for et ikon, spesielt et med en tidlig dato. Det er malt på et tykt sedertrepanel. Mary bærer en gulltrimmet, mørkeblå kappe over en lilla/rød tunika. Bokstavene på gresk øverst identifiserer Maria som Guds mo (Μήτηρ Θεοῦ med små bokstaver og ΜHΤHΡ ΘΕΟΥ med store bokstaver), som det er vanlig i bysantinsk kunst (Kristus kan opprinnelig ha hatt en inskripsjon under senere ommaling).
Kristus holder en bok i venstre hånd, antagelig en evangeliebok. Hans høyre hånd er løftet i en velsignelse, og det er ikke Maria som ser direkte ut på betrakteren. Den sammenfoldede posisjonen til Marias hender skiller dette bildet som en versjon av den tidligere typen fra før utviklingen av ikonografien til Hodegetria-bildet på 900-tallet, hvor hun peker på Kristus med høyre hånd. I stedet for å tilby barnet, holder hun kroppen hans nærmere hennes og søker fysisk og taktil kontakt med ham. Men de få andre eksemplene av denne typen har ikke Jomfruens hender foldet sammen - høyre hånd holder Kristi kne.
Tradisjonen tilskriver kunstverket evangelisten Lukas, malernes skytshelgen. Pave Frans satt alle sine apostoliske reiser under beskyttelse av Vår Frue, Salus Populis Romani, og stoppet for å be ved ikonet før avreise fra Roma og igjen når han kom tilbake.
Pave Frans ble begravet i Santa Maria Maggiore 26.april 2025.
Portaler
Kirken har tre portaler. Den hellige dør ligger på venstre side av portikken og brukes ved jubileene som har funnet sted i Roma siden år 1300 (hvert 50. år, og hvert 25. år fra 1470). Bronsedøren ble laget i 2000 og er et symbol på forsoning med Gud og en ny begynnelse. Det vil bli gjenåpnet i løpet av det hellige året 2025.
Kunstverk
- Gammel romersk jordbrukskalender
- Tidlig kristen mosaikksyklus som skildrer begivenheter i Det gamle testamente, 500-tallet
- Salus Populi Romani, et høyt æret tidlig ikon av jomfruen og barnet.
- Begravelsesmonument til Clement IX (1671) av Carlo Rainaldi med den pavelige bysten av Domenico Guidi.
- Statue av kong Filip IV av Spania av Gian Lorenzo Bernini, 1666.
- Midlertidig katafalk for Filip IV av Spania designet i 1665 av Rainaldi, eksisterer ikke lenger.
- Gravmonument til pave Nicholas IV, designet av Domenico Fontana i 1574.
- Byste av Costanzo Patrizi av Algardi.
- Sakristi-fresker av Domenico Passignano og Giuseppe Puglia,
- Høyalterskulptur av Pietro Bracci, (ca. 1750).
- Statue av Pius IX i bønn av Ignazio Jacometti, (ca. 1880).
Litteratur
- Oakeshott,W; The Mosaics of Rome from the third to the fourteenth centuries, London 1967
- Webb, Matilda; The churches and caracombs of early christian Rome, Brighton Portland 2001, ISBN 1902210581