Farmasihistorie:Underprosjekt/Roma/Monumenter

Roma

I Roma finnes en rekke monumenter.

Colosseum

Colosseum i Roma er et av de mest kjente og imponerende byggverkene i hele verden. Den ble påbegynt av keiser Vespasian i 72 e. Kr. Den øverste 4. etg ble bygget av Titus, og amfiteateret ble innviet i år 80.

Bygningen forfalt i kristen tid, og deler av den ble ødelagt av et jordskjelv i 1349. Anlegget kunne romme 50 000 tilskuere, og alle hadde nummererte plasser.

Arkitekten er ukjent, bygningen er 188 m. lang, 155 m bred og 48 m høy, og er i travertin. Bueåpningene har halvsøyler; i 1. etg. dorisk søyleorden, 2. etg. jonisk og 3. etg. korintisk søyleorden. Dette er senere brukt i teatre og blir ofte kaldt teatermotivet.

Interiørene er gått tapt, men det skal ha vært et plankegulv over rommene for scenemaskineriet. Colosseum er det største amfiteater for dyre- og gladiatorkamper i antikken.

Forum Romanum

Forum Romanum er det største og mest kjente av keiserforaene i Roma. Det var sentrum for det politiske, juridiske og kommersielle livet i keisertidens Roma. Bygninger: Konstantinbasilikaen, Titusbuen, Romulustempelet, Vesta-tempelet, Vestalinnenes hus, Santa Maria Antiqua.

Ruinene på Forum Romanum viser tydelig hvordan det og bystrukturene var i romertiden

Templer

Castor og Pollux tempelet
Saturn tempelet
Vesta tempelet
Venus og Roma tempelet
Antoninus og Faustina tempelet
Caesar tempelet
Vespasian og Titus tempelet
Concord tempelet
Venus Cloacina helligdommen

Basilikaer

Basilica Aemilia
Basilica Julia
Maxentius Constantins basilika

Triumfbuer

Septimius Severusbuen
Titusbuen
Tiberiusbuen
Augustusbuen

Pantheon

Pantheon Alle guders tempel er en av de best bevarte bygninger og mest betydningsfulle monument fra den romerske keisertidsarkitektur. Den ble bygget i 120-årene av keiser Hadrian og videre utbedret av Septimus Severus ca 200. En dedikasjon oppgir Agrippa, Augustus svigersønn som byggherre i år 27 f.Kr., men denne bygningen er helt forsvunnet.

Pantheon er sammensatt av to bygningselementer en søylefasade men en klassisk tempelgavl av den tradisjonelle med arkitrav og en kuppelformet sylinder. Den siste er bygget i typisk romersk materiale, teglkledt betong. Murene var opprinnelig marmorkledte. Kuppelen er innebygget i muren slik at bare den øverste delen er synlig utenfra. Bak tempelgavlen er en søylebåret forhall som oppleves utadvendt. Pantheon er en gravplass for kunstnere, maleren Rafael ligger begravet her.

Inne i rotunden finner vi verdens største steinhvelv med en diameter på 43.30 meter. Sylinderen er oppdelt i to soner, en nedre som er rikt artikulert og en strengere øvre som leder til kassettetaket i kuppelen. Totalhøyden er lik diameteren, 43.30m.

I den nedre sonen er det syv nisjer, en hovednisje og tre mindre på hver side av den. Syvtallet et kosmisk tall og henspiller på planetene. Solen må ha stått i den største rett overfor inngangen. Den øvre sonen har tolv mellomrom mellom de falske vinduene. Dette er også et kosmisk tall og viser til de tolv tegnene i zodiaken som må ha stått her. Det meste av denne sonen er rekonstruksjoner fra det 18. århundre med grunnlag i tegninger fra renessansen.

Rommet har bare én lyskilde, nemlig et rundt lysøye (oculus), som er 9m i diameter, midt i kuppelen.

Largo di Torre Argentina

Largo di Torre Argentina er en plass i Roma, på den historiske Marsmarken, noen hundre meter vest for Kapitol. Plassen er oppkalt etter Torre Argentina, et tårnliknende bygg som ligger ved plassen. Tårnet ble bygd i 1503 av den pavelige seremonimester Johannes Burckhardt. Burckhardt var fra Strasbourg, som på latin kaltes Argentoratum.

Det mest bemerkelsesverdige ved Largo di Torre Argentina er det tilliggende fredet området med romerske tempelruiner (Area Sacra di Argentina). Under saneringsarbeider ble det i 1909 avdekka til sammen fire templer, datert til mellom det 2. og 4. århundre f.Kr. I tillegg fant en også deler av Pompeiusteateret.

På vestsida av plassen ligger Teatro Argentina, et operahus fra 1700-tallet. Flere kjente operaer har hatt sin urpreimere her, blant annet Rossinis Barbereren i Sevilla og Verdis I due Foscari og La battaglia di Legnano.

Et annet særprega bygg ved plassen er Torre del Papitto («den lille pavens tårn»), som i følge tradisjonen skal være bygd av motpaven Anacletus II.

Marcellusteateret

Marcellusteateret (Italiensk Teatro di Marcello) er et antikt teater i Roma, beliggende mellom Capitolium og Tiberen.

Marcellusteateret ble påbegynt av Cæsar og fullført av Augustus år 17 f.Kr. Den fikk sitt navn etter den senere søstersønnen og tiltenkte arvtageren Marcellus som døde år 23 f.Kr., bare 19 år gammel.

Konstantinbuen

Konstantinbuen er en romersk triumfbue, oppført i år 315 i Roma øst for Forum Romanum, mellom Via di San Gregorio og Piazza del Colosseo hvor den spenner over Via Trumphalis, hvor keiserne ankom i byen i triumf.

Den er bygget for å feire keiser Konstantin's seier over hans medkeiser Maxentius tre år tidligere den 20 oktober 312 i kampen ved Pons Milvius (Milvius' bro), like utenfor Roma. Konstantinbuen er den siste som ble oppførtav de romerske triumfbuene. Konstantinbuen følger samme skjema som Septimius Severusbuen.

BxHxD Bredde: Høyde: Dybde: Totalmål 25,7 m 21,0 m 7,4 m Sentralbue 6,5 m 11,5 m 7,4 m Lateralbue 3,4 m 7,4 m 7,4 m

De nedre delene av monumentet er bygget av marmorblokker mens attika er av oppmurt tegl, kledd med marmor. I den ene pillaren som vender mot Palatinerhøyden er det bygget inn en trapp med en dør litt oppe på veggen. Den har frittstående søyler på samme måte som i Septimius Severusbuen.

Konstantinbuen er spesiell i det henseende at den i stor grad har benyttet deler (spolier], dekor, medaljonger, reieffer og statuene stammer fra tidligere monument. Den er utsmykket med statuer av dakiske fanger som ble hentet fra Trajans forum og relieffer fra Markus Aurelius. Fra Konstantins egen regjeringstid er der relieffriser som viser scener fra slaget mot Maxentius, beleiringen av Verona, og fredsscener hvor han taler til romerne og deler ut brød (largesse) til folket. deler ut brød til de fattige.

Inne i buen finnes reileffer av Trajans seier over Dakerne, antagelig utført av samme kunstner som skapte Trajansøylen. Konstantinbuen er i så henseende en antologi over tidligere herskeres monumentalkunst:

Fra Hadrians regjeringstid (76-138): Åtte medaljonger (tondi), plassert over lateralbuene.
Fra Trajans regjeringstid (98-117): Åtte statuer av dakiske fanger, hentet fra Trajans torg. Den store frisen som ble delt i fire og plasset på gavlene på attika og på pillarene i sentrabuen.
Fra Mark Aurel regjeringstid (161-180): Åtte store felt med reieffer som flankerer inskripsjonene på langsidene på attika.
Fra Konstantin den Store regjeringstid (306-337): All annen dekor og utsmykking.

I middelalderen ble konstantinbuen innkorporert i Romas forsvarsverker. Restaureringsarbeider ble først foretatt på 1700-tallt og de siste utgravningene i 1990-årene,like før millenniumjubileet.

Inskripsjon

IMP • CAES • FL • CONSTANTINO • MAXIMO • P • F • AVGUSTO • S • P • Q • R • QVOD • INSTINCTV • DIVINITATIS • MENTIS • MAGNITVDINE • CVM • EXERCITV • SVO • TAM • DE • TYRANNO • QVAM • DE • OMNI • EIVS • FACTIONE • VNO • TEMPORE • IVSTIS • REM-PVBLICAM • VLTVS • EST • ARMIS • ARCVM • TRIVMPHIS • INSIGNEM • DICAVIT

Som oversatt lyder omtrent:

Til Keiser Caesar Flavius Constantinus, den største, mest gudfryktigste, og velsignete Augustus: Fordi han oppildnet av det guddommelige, og ved personlig storhet, har befridd staten fra tyrannen og hans tilhengere på samme tid, med sin rettskafne våpenmakt, har Senatet og Romas folk tilegnet denne bue, smykket med triumfer.