View source for Pleiestiftelsen for spedalske nr.1

'''Pleiestiftelsen''' eller '''Pleiestiftelsen for spedalske nr. 1''' ligger i Kalfarveien 31 i Bergen. Bygningen ble bygget som sykehus for spedalske og er en av Nordens største trebygning. Pleiestiftelsen ble tegnet av stadskonduktør Hans Hansen Kaas og oppført i sveitserstil i 1857.

==Historie==
Kalfarveien 31 er et majestetisk anlegg like ved Store Lungegårdsvann i Bergen. Det imponerende bygningskomplekset er antagelig nordens største trebygning og ble bygget i 1857 som pleiestiftelse for «de levende døde» – de spedalske. bygningen, som er tegnet i sveitserstil av arkitekt Hans Hansen Kaas, skulle få stor betydning for bekjempelsen av lepra. denne posisjonen skyldes overlege Gerhard Henrik Armauer Hansen, som i 1873 oppdaget leprabasillen. oppdagelsen var en pionerbedrift og bidro til at en sykdom som i alle kulturer og til alle tider hadde vært preget av stigmatiserende mytologi, ble et vitenskapelig og medisinsk anliggende. Hansens internasjonale berømmelse er betydelig. på de meste var det 279 pasienter ved pleiestiftelsen. så sent som i 1955 bodde det fortsatt syv leprasyke mennesker her. Armauer Hansens laboratorium og kontor står slik han forlot det. Resten av bygningen er endret opp gjennom årene.

==Sykehuset==
Den store trebygningen, som med sine 6854 kvadratmeter sannsynligvis er Nordens største trebygning, har en nesten glemt historie. Den rommer både storhet og lidelse. Lidelsen er knyttet til dem som huset ble bygget for, de levende døde - de spedalske. Sykehuset hadde opprinnelig plass for 280 pasienter fordelt på 40 sjumannsrom. Sykehuset hadde to fløyer, en for menn og en for kvinner. På sykehuset var det arbeidsstuer, spiserom og et sentralt plassert kapell som er kronet et kvadratisk, diagonalstilt tårn. Sykehuset fikk mye oppmerksomhet og var i sin samtid et av de moderne. Tegninger av bygningen ble også sendt verden rundt som eksempel på en moderne sykehusbygging. Benevnelsen Pleiestiftelsen for spedalske nr. 1 har sin bakgrunn i at man ønsket å etablere tre statlige pleiestiftelser for spedalske. Pleiestiftelsen for spedalske nr. 2 og 3 var tenkt lagt til Reknes pleiestiftelse ved Molde og Reitgjerdets pleiestiftelse ved Trondheim, begge etablert i 1861. Disse ble aldri gjennomført.

==Hansens sykdom==
Bergen hadde med det gamle [[St. Jørgens Hospital]] og Lungegaardshospitalet fra 1849, vært midtpunktet for det vitenskapelige arbeidet med leprasykdommen. Pleiestiftelsen var også stedet hvor Gerhard Armauer Hansen drev sin medisinske forskning. Den 28. februar 1873 skal han for første gang ha observert lepra-basillen. Funnet ble publiserte i «Foreløbige Bidrag til Spedalskhetens Karakteristik» i 1874. På tross av Pleiestiftelsen har gjennomgått en rekke større og mindre endringer gjennom tidene, er Hansens laboratorium og kontor er bevart slik han forlot det. «Armauer Hansens minnerom» ligger i bygningens sydfløy.

==Medisinsk fødselsregister==
Fra 2002 var Medisinsk fødselsregister ved Universitetet i Bergen vært leietaker i bygningen. Fødselsregisteret forvalter også det norske lepraregisteret, som er en del av Lepraarkivene i Bergen.

Universitetet i Bergen leiet også en periode hele hovedbygningen og paviljongen i hagen foran for Institutt for samfunnsmedisinske fag og Nasjonalt folkeinstitutt, avdeling Medisinsk fødselsregister

==Bygningen==
Statens attføringsinstitutt overtok anlegget og ansvaret for de sju siste spedalske pasientene i 1955. Institusjonen ble lagt ned i 1992. Kalfarveien 31 var eiet og forvaltet av Entra Eiendom. Eiendommen ble i 2015 overdratt fra statlige Entra Eiendom AS til Kalfarveien 31 AS, eid av Daymyo Eiendom AS i Oslo.

Bygningen er oppført som en to etasjers, H-formet trebygning med et samlet areal på 8069 kvadratmeter. Bygningen ble fullstendig rehabilitert i 1991 og fredet i 2013. Den største leietagerne i bygget var da Universitetet i Bergen.

Husets kantine var tidligere et kapell. Det er høytidelig rom som ligger under det kvadratiske, diagonalstilte tårnet midt på hovedbygningen.

Gerhard Armauer Hansen, drev medisinsk forskning. I 1873 oppdaget han leprabasillen. Hans laboratorium og kontor står fortsatt slik som han forlot dem.

==Litteratur==
*Christensen, Kent Wold; ' Legene, de spedalske og den spedalske sykdom i Norge : en medisinsk- og kulturhistorisk beretning fra andre halvdel av 1800-tallet Materoppgave UiO 2004

==Eksterne lenker==
*Riksantikvaren
*Freding
*Nå kan du sikre deg et av Nordens største trebygg
*Entra selger i Bergen

[[Category:St. Jørgens Hospital]]