Forskjell mellom versjoner av «Svaneapoteket i Bergen»

Farmasihistorie fagwiki
Hopp til: navigasjon, søk
(Litteratur)
(Kjedekonsept)
Linje 265: Linje 265:
 
===Kjedekonsept===
 
===Kjedekonsept===
 
[[Fil:Svaneapoteket Bergen 2015 009.jpg|thumb|Interiør etter ombygging i 2014{{byline|Nina Aldin Thune}}]]
 
[[Fil:Svaneapoteket Bergen 2015 009.jpg|thumb|Interiør etter ombygging i 2014{{byline|Nina Aldin Thune}}]]
Selv om det forelå en antikvarisk rapport fra 1991, og apoteket senere hadde blitt ombygget med ensom hånd, ble apoteket i 2014 totalt ombygget og de siste gjenværende interiørdelene forsvant. Det som var mulig å redde ble overtatt av [[Farmasihistorie:Underprosjekt/Apotekhistorie|Bergen bymuseum]].
+
Selv om det forelå en antikvarisk rapport fra 1991, og apoteket senere hadde blitt ombygget med ensom hånd, ble apoteket i 2014 totalt ombygget og de siste gjenværende interiørdelene forsvant. Det som var mulig å redde ble overtatt av [[Farmasihistorie:Underprosjekt/Apotekhistorie|Bergen bymuseum]].<ref>[https://www.bt.no/nyheter/lokalt/i/bXAn5/reddet-klenodium-fra-svaneapoteket Bergens Tidende: Reddet klenodium fra Svaneapoteket]</ref>
  
 
Det nye interiøret var hvitt og pregløst og likt for alle apotek i kjeden. En legger nå mer vekt på å bruke lokalene som salgsareal enn på å ta vare på apotekets egenart. Svanene finnes i dekoren i selve rommet, og gulvet er bevart, men apoteket har etter denne ombygningen mistet sin sjel.
 
Det nye interiøret var hvitt og pregløst og likt for alle apotek i kjeden. En legger nå mer vekt på å bruke lokalene som salgsareal enn på å ta vare på apotekets egenart. Svanene finnes i dekoren i selve rommet, og gulvet er bevart, men apoteket har etter denne ombygningen mistet sin sjel.

Revisjonen fra 20. okt. 2020 kl. 14:09

Svaneapoteket i Bergen
Svaneapoteket i Bergen 001.jpg
Bergen Foto:Nina Aldin Thune
Byggeår:  1920-21
Endringer:  1966, 1969, 1976, 1994 Apoteket ble ombygget til kjedekonsept i 2014 og mistet sine siste originale innredningsdeler.
Arkitektur
Periode: Nybarokk/nyklassisime
Arkitekt:  Arnesen /Darre-Kaarbøe
Teknikk:  mur
Materiale:  mur
Eksteriør:  Nybarokk
Offisinet
Skranke:  Øyer etter ombygging
Selvvalg:  stort selvvalg
Farmasihistorie.2.png
Svaneapoteket i Bergen bilder på farmasihistorie


Svanen på apotekets fasade er støpt av metallrester funne på branntomten.

Svaneapoteket i Bergen ligger i Strandgaten er antakelig landets eldste bedrift da det har vært i kontinuerlig drift siden 13. desember 1595 da Nicolaus de Freundt fikk bevilling til drift av Kong Christian IV Apoteket har sin forløper i det første medisinutsalgsstedet som ble åpnet i 1588 av Lambert Gregersøn Fries. Christian IV, konge i Danmark - Norge, 1588 - 1648 ga kjøpmennene Lambert Friis og Nicolaus de Freundt bevilling som apotekere 13. des. 1595. De ble Bergens og Norges første autoriserte apotekere.

Bergen var på 15-1600-tallet Norges største by og hadde en blomstrende utenrikshandel. Det bodde mange utlendinger i byen som kjente til apotek fra sine hjemland. Import og handel med krydder og urter til legemiddelbruk var velkjent fra tidligere, men i 1595 ble apoteker en egen yrkesbetegnelse. I 1705 fikk apoteket navnet Svaneapoteket da Bergen fikk sitt andre apotek. Dette ble kalt Løveapoteket i Bergen.

Historie

Det første norske apotek ble opprettet Bergen 1595. Nicolaus de Freundt fikk 13.desember 1595 kongelig bevilgning til a drive apotek. Dette ble stadfestet av kong Kristian IV da han i 1599 besøkte Bergen på sin ferd langs norskekysten. Kongen holdt 23.juni 1599 en stor fest hos apotekeren. Dette ble nedtegnet i dagboken til kongens ledsager,Sivert Grubbe. Festen gikk sa livlig for seg at vinduene ble slått ut og erstattet med kongens våpenskjold. En medaljong med kongens portrett henger den dag i dag i Svaneapotekets lokaler.

Opprinnelsen

Bevilling 13de decembr 1595

Et minne om at Christian IVs holdt fest 23 juni 1599 i apotekerens hus

at eftersom denne Brevviser, os elskel. Nicolaus de Freundt, underd, haver givet tilkjende, hvorledes han paa hans Bekostning haver ladet anrette et Apotek udi vor Kjøbstad Bergen og det mod al Tilbehøring som bor at findes paa et Apotek, nødtørftig forsørget, og endog der tilforn skal være et Apotek anret, forfare vi dog tvende Apotheker der udi Byen vel at kunne sig underholde og blive ved Magt: da paa det at vore Undersaatter der sammesteds mue des bedre tilkjøbs bekomme hvis Medicin og Spitzeri de til deres Nødtørft og Leilighet kunde behøve, have vi af vor synderlig Gunst og Naade undt, bevilget og tilladt og nu mod dette vort aabne Brev unde, bevilge 09 tillade at forne Nicolaus de Freundt maa der sammesteds saavelsom den forrige Apotheker der udi Byen, holde og anrette et Apothek og dermed at søge sin Næring og Bjering, dog med saadan Vilkaar, at han skal vare forpligt at holde et godt og ustraffelig Apothek med forstandige Svende, nødtørftige Varer, de der gode ferske og uforfalskede ere, med al anden Tilbehøring, som bør at være og findes udi et godt og ferdigt Apothek saa at vore Undersaattor hos hannem kunde bekomme tilkjøbs hvis de til deres Nødtørft og Leilighed kunde behøve; han skal og sælge og afhaænde til hver, hvad de behov have og kjøbendes vorder, for et skjelligt og lideligt Kjøb, og siden (sig) derudinden som ialle andre Maader skikke og forholde, at Ingen Klagemaal over hannem med Billighed kommendes vorder

I bevillingen som meddeltes Nicolaus de Freundt 13. december 1595, anføres blandt annet at han har givet os tilkjende, hvorledes han paa hans store Bekostning haver ladet anrette et Apothek. 22. juni 1599 ble Nicolaus de Freundts bevilling fornye, og ved skrivelse av 24. november 1600 fik han og Lambert Gregersøn Fries ene Privilegium paa at holde hver et «Apothek».

23. juni 1599 ble det holdt en fest i de Freundts hus.

Sitat Sivert Grubbe til Hofdal som ledsaget kong Christian IV pa en reise langs Norges kyst 1599 forteller fra sit ophold i Bergen (20. juni-9. juli) i sin dagbok bl. a.:,23de indbod Kongen alle Adelsmaend, som havde veeret med lam paa denne Soereise, til Gjaest hos sig Apothekeren Nikolaus Freunds Huus, hvor vi bleve kosteligen bevertede og Byens smukkete Piger vare tilstede; dem dandsede vi ogsaa flinkt med, glade over, at vi nu vare komne paa et Sted, som nogenlunde stemmede med vor Natur og Sindelag. Siden, da vi hadde drukket 0g dandset nok, slog vi alle Apothekerens Vinduer ud og lode til et Erindrings-tegn, Kapitaenen Christian Fredriksens (Kongen) Vaaben, tilligemed vore egne saette dem" Sitat
Norges apotek og deres innehavere[1]

Ludvig Daae skrev at det er vanskelig å påvise at Svaneapoteket var en direkte fortsettelse av Friis' eller de Freunds apotekervirksomhet blant annet fordi «successionen» ikke alltid er klar. Det har vist seg vanskelig å klarlegge den fullstendige rekkefølgen på kjøp og salg av privilegier. Da det på 1600-tallet utviklet seg typiske apotekerfamilier ble det vanlig at de drev apotekerforretningen fra sin gård der de også hadde bolig slik tilfellet var med de Besche. Trolig kom apotekervirksomheten i Bergen inn i mer ordnete former da de Besche overtok. Men siden linjene løper sammen har Svaneapoteket røtter tilbake til de første apotekerene.

Sitat Slik Bergens apotekhistorie arter seg, er egentlig det eneste diskusjonsemne om det senere benevnte Svaneapoteket skal regne sin første begynnelse til 1595 eller 1588. De to linjene løper nemlig sammen i den første de Besches tid tidlig pa 1700-tallet, da Bergen bare hadde ett apotek. Og det var det senere Svaneapoteket. Sitat
Rødland, Kjartan; Quantum Satis[2]

Nic Sverre skriver også at det neppe kan være tvil om at Svaneapoteket er det eldste apotek og har vært i kontinuerlig drift siden 1588-1595. Det er direkte etterkommere av de to apotek som eksisterte fra 1593 og utover, og har i allefall båret navnet Svaneapoteket siden 1705. Løveapoteket er et nytt apotek opprettet i 1705.[3]

De to første egentlige apotekernavn er det heller ingen tvil om. Lambert Gjertson (eller Gregersen) Friis tok handelsborgerskap i Bergen i 1588, og han kalte seg også apoteker. Men noe Privilegium Som apoteker hadde han ikke. Det fikk derimot Nicolaus de Freundt var født i Holland. I 1559 løste han borgerskap som kjøpmann i Bergen og han etablerte seg med kongens samtykke som apoteker i 1595. Det brøt ut strid mellom disse to, for enerett var noe man trengte når man skulle kjøpe laboratorieutstyr og holde lager av dyre, importerte spesialvarer i en by som knapt enna hadde noe marked for slike varer. Dessuten manglet man de leger som skulle forskrive legemidler. Kong Christian IV avgjorde altså striden i 1599, til fordel for Nicolaus de Freundt. Men han ble ikke alene så mange år, for også Friis fikk sin kongelige tillatelse litt senere. De to apotekere slo seg sammen i en strid, mot alle de kjøpmenn og høkere som supplerte sitt varelager av speserier og viner med produkter som avgjort nærmet seg apotekerens.[4]

Fra 1688

Svaneapoteket i Bergen 100.jpg

17. mai 1688 overtok Johan de Besche privilegie på å drive Apoteket etter Heinrich Blat som senere ble Bergens første politimester. I 1691 kjøpte han også det andre privilegiet og ble eneapoteker.

Sitat Som allerede meddelt kjøbte han Privilegiet af Henrik Bladt 1688 og meddeltes Bevilling som Apotheker i Bergen 17/ 5 1688.

1691 kjøbte han ogsaa det andet Privilegium, hvorfor han tilskriver Kongen 3/3 1691 og anmoder om, at han maa bevilges „at jeg alene maatte forblive Apotheker her ved steden." Schirenbecks Afstaaelsesskrivelse i samme Anledning er dateret 26/ s. A. Kancelliet erklærer sig til Fordel for de Besche og meddeles ham sluttelig Bevilling som ene Apotheker 20/ 8 1691.

Sitat
Flood

Han var den første apoteker med en formell utdannelse. Apoteket holdt da tilii Apotekersmuget,i en hvelvet brann-kjeller,trolig med inngang fra Strandgaten 4. Brannkjelleren ble senere brukt som lager og er avmerket som murbygning pa oppmålingskart 1879 - 1880. Kanskje er det døren fra denne kjelleren som er bevart i nåværende «Svanens» lokaler Navnet «Svaneapoteket» ble brukt for forste gang i 1705. Senere dette året fikk Bergen sitt andre apotek, Løveapoteket. Kristiania fikk sitt forste apotek i 1624.

Apoteket har hele tiden hatt mye å si for utviklingen av Bergens sentrum. Apoteker de Besche anla sin urtehage på våre dagers Ole Bullsplass, denne ble forløper til Byparken og den grønne aksen fra teateret til Lille Lungegårdsvann.

Svaneapoteket var i de Besche familiens eie til 1793. Da ble det overtatt av familien Bull. Den gamle trebygningen ble Ole Bulls fødested. I 1848 ble apoteket overtatt av familien Lothe.

Under den store Bergens-brannen 16. januar 1916,brente den fine 1800-talls bygningen ned. To måneder senere var apoteket i drift igjen i provisoriske lokaler pa Vågsalmenningen. Johan Lothe,fodt 11.april 1855, var 2.generasjon av «apotekerdynastiet» Lothe. Han kjøpte apoteket av sin mor i 1882 for 200.000 kroner. Lothe var en svart samfunnsorientert mann. Han var bl.a. medlem av Bergen bystyre og formannskap,ordforer i Bergens Sparebanks og Bergens Privatbanks representasjonsskap e.t.c. Han var medlem av styret for Bergen Museum 30 ar. Han hadde også verv i Norges Apotekerforening, og han var medlem av tomtefordelingskomiteen etter Bergensbrannen.

Etter reguleringskonkurransen ble tomtene stilt til disposisjon sommeren 1918. Det var den enkelte grunneier som bygget. Svaneapoteket det første huset som ble oppfort. Apoteker Lothe var sterkt og levende interessert i sin by,og han sa byens gjenreisning som den første og største oppgave! Han hadde fått tomt sa nar stedet det gamle apoteket hadde ligget som mulig. Apoteket var også plassert pa et svart sentralt sted i den nye byplanen. Det første spadestikk ble tatt i juni 1918. 1 desember 1920 stod bygningen ferdig, og 23.mai 1921 åpnet apoteket sine dører for publikum. Ved denne anledning ble det hevdet at det var det mest tidsmessige og best utstyrte apotek i Skandinavia. Det er stort anlagt, og intet er spart for at apoteket helt ut skal kunne tilfredsstille nutidens krav.

Lothe var medlem av den departementale komité som i 1896 blev nedsatt til utarbeidelse av en foreløbig plan for et selvstendig farmaceutisk institut. I flere år formann i Bergens kreds av Norges Apotekerforening, og senere direkte valgt medlem av Norges Apotekerforening hovedstyre.

Senere utvikling

Svaneapoteket i Bergen 1990tall 025.jpg

Erling Rørhus

Erling Rørhus, født 11. november 1917, drev apoteket med bevilling av 9. juli 1965. 21 september 1972 fikk han bevilling til å drive Løveapoteket, Tønsberg, som han overtok 1. januar 1973. Han drev Svaneapoteket til 1. mars 1973.

Under ledelse av apoteker Erling Rørhus ble der i slutten av 1960-årene foretatt en omfattende modernisering av apoteket, således av offisin, vaktrom, pakkerom, vaskerom, spiserom, dispenseringsrom, sterilavdeling og delvis lagerrom. Arkitekt var Ole Mohagen og innredningsarbeidet som ble utført av Flatsetsund Møbel- og Trevarefabrikk kostet ca. kr. 300 000. Inventaret er utført i mahogny i offisinet, forøvrig alm samt lagerreoler i stål.

Leif Elisa Vik

Svaneapoteket i Bergen 1990tall 031.jpg
Svaneapoteket i Bergen 1990tall 016.jpg

Leif Elisa Vik, født 11. desember 1928 i Syvde. 12. januar 1973 fikk han bevilling til å drive Svane- apoteket og overtok dette 1. mars 1973. Leif Vik døde 4.08.1991, Leif Viks bo ble løst fra bevillingen 29.08.1991 med virkning fra 1.08.1992

Apotekets lokaler er i løpet av årene 1973 - 85 blitt betydelig ombygget og forbedret og er tilpasset de endringer som har foregått i apotekets virksomhet. Alle vinduer er skiftet ut, det har bl.a. medført behov for nye ventilasjonsanlegg.

Svaneapoteket ble fra 1.5.1969 fast døgnvaktapotek for Bergen. Det var ikke noe vindfang å slippe kunder inn i når en skulle lukke apoteket. For å kunne beskytte vaktpersonalet og samtidig unngå at vaktkunder måtte stå utendørs mens de ventet på å bli ekspedert, fikk en laget et lite vindfang på ca. 2 nr. 2 stk. skyvedører ble den fysiske sperre mellom vaktpersonalet og kundene. Disse dører ble også alarmsikret.

Apotekets lokaler i nåværende form er imidlertid ikke ideelle for vaktfunksjonen, og det er vanskelig å få en god sikring av vakttjenesten. Departementet begynte derfor alt i 1978 å se seg om etter andre muligheter for vaktapotek. Da apoteket Nordstjernen ble lyst ledig i 1980 ble det i kunngjøringen tatt forbehold om at apoteket kunne bli pålagt å overta vakttjenesten i Bergen. Da lokalspørsmålet for apoteket Nordstjernen ennå ikke er løst, har Svaneapoteket fortsatt med vakttjenesten i Bergen. Det ser nå imidlertid ut til å bli en løsning, idet Apoteket Nordstjernen er sikret lokaler i den ombygde busstasjon for Bergen. Lokalene vil være tilstrekkelige til også å dekke vaktfunksjonen for Bergen. De vil være klar for innflytting våren 1988. Svaneapotekets offisin har et sterkt behov for modernisering, men det er vanskelig å gjennomføre en ombygging her før det er skapt klarhet i spørsmålet om fremtidig vakttjeneste. Ombyggingen i 1976-77 gikk i hovedsak ut på å avdele et areal på ca.10m2 av våtlaboratoriet til bruk som galenisk reseptur, utvide areal med sval lagring samt å gjøre dette lager lettere tilgjengelig til reseptur og skranke. Denne ombygging medførte også at en fikk flyttet lager av reseptpliktige preparater nærmere reseptur og sykehusekspedisjon. Man fikk et mer oversiktlig og lettvint lageropplegg og enklere ekspedisjonsrutine.

Redusert tablettproduksjon frigjorde i 1981 ledig areal i 1. etasje. Dette muliggjorde innredning av nytt spiserom, nytt tablettlaboratorium og nytt kontor i 2. etasje. Arbeidet med dette startet opp ved årsskiftet 1981/82. Det nye spiserom gir god plass til 30 personer og brukes også til undervisning og som møterom. Det tidligere spise rom ble pusset opp og tatt i bruk til kontorformål.

Senere er lagerarealet i kjelleren bygget om. flere vegger er revet for å vinne areal og for å lette transportveien. Gamle og upraktiske trehyller er erstattet med tidsmessige lagerreoler av stål.

Ledig apotek
Utlysningstekst etter apoteker Viks død

Søknad om bevilling til a drive Svaneapoteket, Bergen kan sendes Helsedirektoratet, Legemiddelavdelingen, postboks 8128 Dep, 0032 Oslo 1. Søknadsfrist 1. november 1991. Søknaden skal fortrinnsvis skrives på fastsatt skjema og vedlegges bevitnelse på bestatt apotekereksamen, farmasøytisk embetseksamen eller cand.pharm.eksamen og attester fra arbeidsgivere e.l. Dersom bevitnelse/attester er innsendt tidligere, er det ikke nødvendig a sende disse på nytt. Søknaden ma inneholde spesifisert oversikt over samlet tjenestetid i farmasøytisk yrke. Det er ikke tilstrekkelig å vise til tidligere søknader. Søknaden må vedlegges vitnemål om hederlig vandel (politiattest) 0g solvens. Slike vitnemål må ikke være eldre enn ett år. Apoteket er inne en omstillingsfase eter avviklingen av serviceproduksjon. Omstillingen er en utfordring som setter krav til den nye apotekerens handlekraft 0g styringsevne. Svaneapoteket er landets eldste apotek og blir 400 ar 1995. Bevilling vil bli gitt på de vilkår som er fastsatt i lov av 21. juni 1963 om drift av. apotek m.v., .. lov av 26. juni 1953 om pensjonsordning for apoteketaten og apoteklovgivningen forøvrig.

Svaneapoteket er fortsatt meget allsidig med mange varierte arbeidsoppgåver. Det er et stort publikumsapotek i Bergens travle forretningsgate Strandgaten. Det har stor leveranse til sykehus og institusjoner, leverer videre til mange leger, tannleger og dyrleger. Det har daglig forsendelser og har lang tradisjon med leveranse til handels og fiskeflåte og nå også til oljeindustrien i Nordsjøen. Apoteket var L-apotek, inntil NAF-laboratoriene a/s ble opprettet og overtok en god del av L-apotekenes produksjon. Fra 1. mai 1976 har det vært Service-apotek med ca. 30 av landets apotek som kunder hver måned. Apoteket har fortsatt produksjon av flytende preparater, salver og tabletter samt produksjon av spesielle preparater som ikke kan skaffes sentralt og som er nødvendig for å betjene apotekets sykehuskunder på en tilfredsstillende måte. Og endelig er Svaneapoteket fortsatt og siden 1.5 1969 fast heldøgns vakt

Apoteket gjennomgikk en stor forandring på 1990-tallet. Fra på 70-tallet å være en farmasøytisk bedrift med serviceproduksjon av visse tablettslag for apotek over hele landet, produksjon og leveranser til Haukeland Sykehus, Betanien og Diakonissehjemmets Sykehus i tillegg til mer «alminnelig» omsetning, ble det et «vanlig» apotek. Derfor ble apoteket ombygget på 1990-tallet

Eli Bjørke Hellerslien

Eli Bjørke Hellerslien fikk bevilling 15.04.1992 og overtok apoteket 1.08.1992. I utlysingsteksten går det tydelig frem at apoteket var inne i en omstillingsfase. Det ble derfor nemsomt bygget om for å tilfredstille nye krav. I 2002 solgte Hellerslien apoteket til Apokjeden og ble da den siste selvstendige apotekeren. [5]

Sitat Man skal ha et forhold til historien når den er så enestående som Svaneapotekets. For meg er det en glede å ha det originale lokalene omkring meg, den praktfulle innredningen i vårt utsalg, møbler og interiør i kontorer og arbeidslokaler. Det er vakkert, og det gir en atmosfære som ikke kan erstattes av det standardiserte som preger annen handel, og dessverre også en generasjon av moderne, apoteker. Vi forsøker ta vare på det som er etterlatt oss, og så langt mulighetene tillater det, sørger vi for at minnene er utstilt og synlige. Vi har en fortid som vi er stolte over. Da har vi også grunnlaget for en fremtid som kan bli enda bedre! Sitat
Eli Bjørke Hellerslien

Svanen

Svaneapoteket i Bergen 003.jpg

I 1705 fikk apoteket navnet Svaneapoteket. Svanen som er over apotekets inngangsdør er støpt av metallrester som en fant i branngrunnen etter brannen i 1916. Betydningen av dyrene og fuglene kan stamme fra kristen symbolikk som har utspring i mysterier og hedensk kult. Det kan også oppfattes som et alkymist symbol.

Svane som symbol kan være:

  • - bilde på klokskap og verdighet.[6]
  • - Lysets symbol på grunn av den hvite drakten.
  • - Apollons hellige fugl gitt evne til å se inn i fremtiden.
  • - Kristus dødskamp på grunn av dens dødssang.[7] Derfor kan også svanen være atributt til enhver kristen martyr. Biskop Hugh i Lincoln hadde en svane som kjæledyr som fulgte ham gjennom livet.
  • - finnes innen astrologi og stjernebilder.
  • - som alkymist symbol står for varens finhet og renhet. «Den hvite svanen som flyver opp», er en betegnelse på kjemisk sublimering.
  • - har ikke blitt brukt som legemiddel.

Extractum

Extractum 1995 - 041.jpg
Extractum 1995 - 042.jpg

Apoteket hadde alltid hatt bevisste apotekere som hadd tatt godt vare pa maskiner og annet utstyr. Det var derfor en stor samling av farmasihistoriske gjenstander på loftet og i kjelleren i Strandgaen 6.

I forbindelse med apotekets 400-års jubileum i 1995 ble det laget et stor utstilling, Extractum- 400 år som fortalte apotekets historie. Utstillingen fikk navn etter farmasøytisk terminologi: extractum - uttrekk. Uttrekk av droger (plante eller dyredeler) har siden oldtiden vært viktige råstoffer til legemidler. Meningen var at utstillingen skulle gi et ekstrakt - et utdrag av historien.

Sitat Utstillingen “Svaneapoteket 400 år” er en viktig utstilling. I tillegg til at utstillingen vil fokusere på apotekenes og farmasiens historie, vil den også ta opp i seg en rekke viktige aspekter ved byens utvikling, både kulturhistorie, sosialhistorie og arkitekturhistorie. Det er et vidtspennende område med en nyanser og innfallsvinkler som skjuler seg bak utstillingens tema Sitat
Hovedutvalg for Fritid og Kultur 3.4.1995

I ettertid var det opptakten til at de farmasihistoriske gjenstandene ble overført til Bergen bymuseum. En gruppe farmasøyter regesterer gjenstandene som nå tilhører museet.

Bygningen

1595 - 1916

Svaneapoteket i Bergen. Fasaden viser Strandgt. 4 med den karakteristiske arken, første gang nevnt i 1767, forandret til trekantark i slutten av 1890-årene, samtidig som vinduene også ble forandret. Med sine 8 vindusakser og hele 30 vinduer var bygningen en av Bergens større, og bygningskroppen i tømmer går tilbake til tiden etter brannen i 1702. Tegningen er signert «Edv. Bull 1897 og påskrevet Svaneapoteket i Bergen i 1848-. Signaturen må tilhøre apoteker Johan Storm Bulls sønn, musikklærer Edvard Storm Bull, 1814-1907, som i en alder av 83 år må ha tegnet sitt barndomshjem slik han husket det da apoteket gikk ut av familien i 1884, ti år etter farens død. Tegningen kan utvilsomt settes i forbindelse med utgivelsen av professor Ludvig Daaes bok Norske specielt bergenske apotheker, som Johan Lothe hadde tatt initiativet til i anledning Svaneapotekets 300-årsjubileum, men som først kom ut i 1898. Bly på papir. Historisk Museum.
Interiør i bygningen
Grunnplan det gamle apotek
Skilt 1697.jpg
Bygningen før brannen

Apoteket har sannsynligvis alltid ligget i Strandgaten. Strandgaten var byens hovedgate. I gaten var det livlig handelsvirksomhet. Strandsiden var stedet der hanseatiske handelsmenn ikke kunne drive handel. De ble «kastet ut» av området av Erik Rosenkrantz etter brannen i 1561. På Strandsiden lå handelsgårdene, mens flere av håndverkernes «streter» lå i Vågsbunnen.

Strandgaten utviklet seg som en gate for småhandel blant annet med bistand fra hollandske kremmere som solgte sine varer på denne siden av Vågen.[8] Nicolaus De Freund var født i Holland. I 1559 løste han borgerskap som kjøpmann i Bergen, der han raskt arbeidet seg opp til å bli mellom de fremste kjøpmenn i byen.[9]

Nedenfor gaten var der en rekke sjøboder bygget utover i Vågen. Mellom disse var der hoper som gjorde at skipene kunne ligge ved bodene når de skulle laste og losse. Vannet var dypt nok ettersom sjøbodene var reist på påler.

Sitat Da Bergen gjennem hele dette Tidsrum hjemsøgtes af den ene store Ildebrand efter den anden, har dette selvfølgelig bidraget meget til at udvidske de Spor af Apothekernes Beliggenhed, som man ellers kunde haabet at have fundet i en By med saa gamle Traditioner som Bergen. Sitat
Flood

På vestsiden av gaten var der en dobbel husrekke som må ha kommet etter at hele bydelen brente i 1582. Dette kan sees på reguleringskart etter brannen i 1702. Det var en del murhus i bydelen. Svaneapotekets bakbygning var en steinkjeller som sto helt til etter brannen i 1916. Det er døren fra denne kjelleren som er bevart i Svaneapotekets nåværende lokaler.

Sitat Kjellere over jorden var vanligst . De hadde som regel hvelv, og ble kalt brannfrie i motsetning til de med bjelketak og loft. Kjellerne var oftest plassert bak i gårdene og ble ofte kaldt stenhus. De er alminnelige fra 1500tallet. Mellom 1550-1650 ble det oppfort sa mange at det rakk 1700-årene ut. De fleste kjellere som bærer navn fra 1700-årene er langt eldre, da årstallet anngir tiden for senere reparasjoner eller senere eiere. Sitat
Koren Wiberg

Butikklokalene var på 1600-tallet svært primitive. Kremmerne holdt til i kjellere, boder eller i rom som egentlig var en del av privatboligen. Apoteket var det første virkelige butikklokale, og skulle komme til å danne mønster for annen handelsvirksomhet. Apoteket hadde disker, vekter og hyller. Det var samtidig et slags konditori hvor en kunne få servert bl.a. forskjellige krydderkaker og diverse drikkevarer. Det var vanlig at apotekerne fikk løyve til å servere hetvin og rinskvin sammen med bevilgningen til å drive apotek. Det var derfor ikke helt tilfeldig av Kristian IV i 1599 festet hos apoteker Nicolaus de Freundt i Svaneapoteket. Kongen ble fraktet tilbake fra Strandsiden. [10]

Sitat Fra 1705 findes Apotheket kaldt „Svanen" og dette Apothek har antagelig havt sit Lokale fra denne Tid paa samme Sted, hvilket bestyrkes derved, at paa Kjældermuren, der vender ud til Apothekersmuget staar en Jernplade forestillende et Ansigt og Bogstaverne J. D. B. C.S. 1697 og antages Apothekets Lokale at have været i det nuværende Materialkammer (en overjordisk Kjælder med Murhvelv). Sitat
Flood

I 1756 brente den delen av Strandgaten hvor apoteket lå. En kan derfor anta at den bygningen Edvard Storm Bull, (1814-1907), tegnet i 1848 ble oppført etter denne brannen. Steinkjelleren hadde innskripsjonen 1697 og har derfor overlevd brannen både i 1702 og i 1756. Muligens er det i denne steinkjelleren det første apoteket startet. Den kan være bygget etter brannen i 1582 da flere hus fikk grunnmurte kjellere.[11]

Den fine trebygningen som lå ut mot Strandgaten var i en byggestil, typisk for bergensk trearkitektur fra 1700- tallet. I bygningen var apoteket, og her bodde apotekeren med sin familie og sine tjenestefolk.[12] [13]

Brannen 15. - 16. januar 1916

Klokken fem om ettermiddagen, lørdag 15. januar 1916, var noen arbeidere i ferd med å telle varebeholdningen til jernhandler Berstad i en bod ved Muralmenningen. Ute blåste det en sterk storm med orkan i kastene. En av arbeiderne var uheldig å antenne en ball tjæredrev med et lys. Han åpnet døren for å lempe den på sjøen. Da kom et stormkast, og snart sto hele boden i lys lue. Raskt spredte ilden seg innover Strandgaten mot Torget. Sjøbodene brente som knusk. Ilden spredte seg også oppover Markeveien mot Engen. Man innså snart at Strandgaten ikke sto til å redde. Derfor anstrengte man seg for å stoppe ilden ved Torgalmenningen. En sjøsprøyte fikk til oppgave å holde Børsen og bankbygningene våte, og klarte å redde disse, og å hindre brannen i å spre seg til Vågsbunnen. Lengre vest gikk det ikke så bra. Brannmannskapene klarte ikke å stoppe brannen før den nådde Brannstasjonen. I syd ble brannen stoppet ved Permanenten, mye p.g.a. militære mannskaper som holdt bygningen våt ved hjelp av presenninger hele natten. Man klarte også å redde østsiden av Ole Bulls plass. Det tok fyr i Hotell Norge, men bygningen ble reddet. Teateret overlevde også etter iherdig innsats fra skuespillerne.[14] [15]

Regulering av sentrum

Reguleringsplan etter Bergensbrannen 1916
Den nye reguleringsplanen lagt oppå den gamle

Brannen hadde lagt øde hele området mellom Torgallmenningen og Murallmenningen. På en natt var det sentrum som gikk tilbake til middelalderen lagt i aske. Det første en måtte gjøre var å gjerde inn brannområdet. Så ble de farlige restene sprengt. Tilbake sto det 17 bygninger eller bygningsrester, blant annet Telefonkompaniets nye hus i Veiten, som står der den dag idag. Det ble ryddet veier for å skaffe forbindelse til Nordnes og Engen. Nå kunne det store reguleringsarbeidet begynne. Det ble utlyst en stor reguleringskonkurranse, og vinneren, Lilienberg og 2. pris vinneren Greve, fikk i oppdrag å regulere det nye sentrum.

Lilienberg og Greve fikk hjelp av arkitekt Landmark til å utarbeide en bebyggelsesplan for sentrum. Landmark var særlig flink med bergensk arkitektur og byggetradisjon. Hensikten var gjennom en bebyggelsesplan å sikre en vakker og harmonisk gjenoppbygging av byen. Reguleringsplanen hadde bestemte arkitektoniske virkninger og krav som måtte oppfylles utfra forfatternes forutsetninger. Det var derfor naturlig å gi retningslinjer gjennom en bebyggelsesplan. I april - mai 1917 var den ferdig med fasade- og perspektivtegninger til et nytt sentrum. Oppgaven falt i to deler: å gi et skjema med positive bestemmelser for bygningene, og å gi et bilde og et miljø. Første delen besto i, ved hjelp av tegninger, å fastslå gesimshøyder, takfall, takhøyder, vindus- og etasjehøyder som var bundne retningslinjer. Den andre delen var å utrede de forskjellige strøks arkitektoniske utforming, fordele de offentlige og halvoffentlige bygninger i strøket og å sørge for en god helhetsvirkning.

Ett av de fineste husene som gikk tapt i brannen var Svaneapoteket. Det var sannsynligvis bygget etter brannen i 1756, og vi vet at Ole Bull var født i huset i 1810. Huset hadde en midtgang og to rom bak hverandre på hver side av denne. Det hadde også en barokkgavl, men den var blitt bygget om til en ark med spiss gavl etter 1848. Hoveddøren var flankert av en mektig portal, og over den var en hvit svane av tre.[16] [17]

Nåværende bygning

Svaneapoteket var den første bygningen som ble reist etter Bergensbrannen i 1916
Foto: K. Knudsen
Interiør slik det så ut på 1960-tallet
Laboratoriet
Foto: K. Knudsen
Laboratoriet på 1970-tallet
Maskinrommet
Foto: K. Knudsen
Svaneapoteket på 1970-tallet
Svaneapoteket på 1970-tallet
Direktereseptur etter ombygging
En av plassene i direkteresepturen

Den nye bygningen som ble reist var den første i brannstrøket. Apoteker Johan Lothe satt i juryen for i den store reguleringskonkurransen.Han var representant for grunneierne og ville nok bidra til å få planene realisert. Han valgte Fredrik Arnesen og Arthur Darre Kaarbø som arkitekter. De har i det vesentlige fulgt fasadeplanene til arkitektene Greve og Landmark, men har og tilført bygningen sitt preg, blant annet minner arkene på byggets langsider om andre de samme arkitektene har tegnet. Bygningen følger arkitektenes intensjoner om å bruke motiv fra den gamle bergensarkitekturen. Gavlen på bygget minner om den som opprinnelig hadde vært på den gamle trebygningen. Portalen er òg en kopi av den gamle treportalen, og svanen skal være støpt av metallrester fra branntomten etter det gamle apoteket. Bygget har fått en sentral plass som fond i gaten, og grunnplanen er helt ny og spesiell. Men likevel kan en se store likheter mellom det gamle og det nye.

Svaneapoteket er en fin representant for den første arkitekturen som kom opp etter brannen. Men dårlig økonomi og dyrtid på grunn av krigen i Europa gjorde at det tok lang tid før byen ble gjenreist Byggingen viser derfor hvordan overgangen mellom den gamle og den nye tiden ble. Man begynte i en stil som var utledet av gammel bergensk arkitektur og endte opp med funksjonalisme.[18] [19]

Hvordan så det nye apoteket ut?

Det nye apoteket åpnet sine dører i mai 1921, og ble bygget og innredet nærmest som en farmasøytisk fabrikk. Apoteker Lothe var svært opptatt av den vitenskapelige siden av farmasien. Det var ikke tilfeldig at han var en av drivkreftene bak opprettelsen av Universitetet i Bergen og den farmasøytiske utdannelsen i Norge.Men Lothe må òg ha vært opptatt av å ta vare på kulturen og historien, noe hans deltaken i arbeidet med Bergen Museum viser. I den nye apotekbygningen er Svanemotivet blitt et sentralt tema. I tillegg til Svanen over inngangspartiet, finner vi den lengre oppe på fasaden. Inne i selve apotekoffisinet eller publikumsrommet, er Svanen brukt i border under taket og øverst på de to store søylene som dominerer lokalet. Svanemotivet er òg brukt som dekor på interiøret. Men det er ikke bare i selve apoteklokalet Svanen er tilstede. Tar vi turen inn i selve oppgangen til Strandgaten nr.6, ser vi den på alle heisdørene oppover i bygningen.

Ved utformingen av det nye apoteket ble laboratoriet det mest spesielle. Det ble omtalt som Nord - Europas mest tidsmessige da apoteket åpnet. Laboratoriet var i bruk med en del av det samme utstyret helt frem til den siste ombyggingen i 1993. Det hadde fliser både på veggene og gulvet. I dag er veggflisene bevart i de rommene som er blitt spiserom og kontorer. Ved siden av laboratoriet lå et stort vaskerom hvor flere personer hadde jobb med å skylle og vaske flasker og utstyr som var brukt i apoteket. Bakenfor dette var maskinrommet hvor det var oppstilt en mengde tekniske innretninger til forskjellige formå,l blant annet tablettproduksjon.

Apoteket hadde en egen avdeling for “dispensering”, eller oppfylling, av medikamenter i 2. etg. Her var det òg en egen sterilavdeling som på 70-tallet skulle vokse seg stor. I apoteket var en stor kjelleretasje med mange rom. Her var det f.eks. garderober for personalet og lagerplass for ferdige produkter og råvarer til produksjonen.[20] [21]

I 1969 var det en eksplosjon og brann i defektur i andre etasje på apoteket. Ulykken skjedde da innholdet fra en 10-liters jodbensinbeholder forårsaket eksplosjonen.

Svaneapoteket inn i en ny tid

Hvordan skulle så den nye tiden møtes? Mange så med en viss bekymring på en eventuell ombygging av apoteket. Tanken på plast og aluminium til erstatning for mahogni virket ikke direkte forlokkende. De fleste innen etaten var opptatt av de nye måtene å utforme et apoteklokale på.Nytt var blant annet selvvalg og direkte- reseptur som var blitt prøvet i Sverige. Den nye utformingen gjør at publikum får en ny rolle i lokalet. De kan i større grad enn før se hva apoteket har å tilby, og selv velge en del av varene. Men svært mange apotek ønsker fortsatt å ha de reseptfrie legemidlene bak skranken. Grunnen er at apoteket ser det som sin viktige oppgave å informere om bruk og virkning. Et medikament er ikke nødvendigvis harmløst selv om det er reseptfritt De fleste som arbeider i apoteket har en utdannelse som gjør dem istand til å veilede publikum. Lange tradisjoner preger apoteketaten, samtidig som apotekene stadig må være oppdatert med all ny kunnskap og være fremtidsrettet.

Svaneapoteket har ved utformingen av sitt nye publikumslokale tatt hensyn til de nye trendene, men òg tatt vare på de gamle tradisjonene. De viktigste historiske elementene i lokalet er bevart. Den gamle fondveggen med klokken ble gjort til det viktigste blikkfang i lokalet. De nye selvvalgreolene ble laget med utgangspunkt i tegningene til Arnesen og Darre Kaarbø, og gulvet ble en viktig historieforteller. Her kan et trenet øye lese hvordan det gamle publikumslokalet var, og hvor den gamle skranken sto. Den gamle skiferen er òg beholdt, supplert med ny. Lokalet har derfor ennå det gamle, erværdige preget som er så viktig å ta vare på som en del av vår historie, tradisjon og kultur.

Et moderne apotek skal, etter min mening, bære preg av kunnskap, høy servicegrad og gjerne erværdighet. En etat med 400-års tradisjon må kunne kaste på seg så pass! Kvalitet er det viktigste både i kundebehandling og i de fysiske omgivelsene i selve apoteklokalet. Apoteket skal ikke være et moteobjekt som blir skiftet hver gang noe nytt er i tiden. Apoteket skal bygges av de beste materialer og være med på å skape identitet for folk. Men det skal òg kunne tilpasse seg nye tanker i sitt forhold til kundene uten at hele “ apotekets ansikt” blir forandret. Personalet skal være viktige rådgivere, og skal kunne gi kunden den informasjonen som er viktig for nettopp denne personen. Apoteket skal være en markant del av et bybilde, og de gamle og nye apoteksymbolene skal i utforming best mulig tilpasses sine omgivelser.[22]

Kjedekonsept

Interiør etter ombygging i 2014
Foto: Nina Aldin Thune

Selv om det forelå en antikvarisk rapport fra 1991, og apoteket senere hadde blitt ombygget med ensom hånd, ble apoteket i 2014 totalt ombygget og de siste gjenværende interiørdelene forsvant. Det som var mulig å redde ble overtatt av Bergen bymuseum.[23]

Det nye interiøret var hvitt og pregløst og likt for alle apotek i kjeden. En legger nå mer vekt på å bruke lokalene som salgsareal enn på å ta vare på apotekets egenart. Svanene finnes i dekoren i selve rommet, og gulvet er bevart, men apoteket har etter denne ombygningen mistet sin sjel. Hver kvadratmeter gulvareal er fyllt med reoler, kampanjer og varer, og en har mistet materialvalget av tre som gjorde dette til et unikt apotek.

Innehavere av Svaneapoteket i Bergen

Apotekerene

Å få oversikt over hvilke personer som har vært innehaver av Svaneapoteket er ikke helt lett. Flere personer drev salg av apotekvarer i Bergen mellom 1588 og 1688. I 1688 ble to salgsteder kjøpt av Johan de Besche som var den første apoteker med formell utdannelse. Han gav apoteket navnet Svaneapoteket i 1705 da Bergen fikk sitt andre offisielle apotek, Løveapoteket.

De første privilegiene ble gitt direkte av kongen. Da de reelle previlegiene opphørte, ble bevilling til å drive apotek gitt av Kongen i statsråd, senere av Statens helsetilsyn. Det kunne bare gis til personer som fylte kravene for å bli apoteker, eller når særlige grunner forelå, til kommuner. Apotekene ble drevet av apotekere med personlig bevilling. Denne bevillingen medførte rett og plikt til å drive apoteket for innehaverens regning i samsvar med de gjeldende bestemmelser. Apotekeren måtte selv skaffe egnede lokaler, innredning og godkjent utstyr med tilstrekkelig varebeholdning. For lån til finansieringen kunne det bli gitt statsgaranti.

Bestemmelsene for bevilling og drift av apotek med videre var stort sett uforandret i mer enn 400 år. Etter den radikale endringen ved lov om apotek av 2. juni 2000 (apotekloven), fikk Norge en av de mest liberale apoteklovene i Europa.

Reelle privilegier

Johan Peter de Besche (1702 - 1746)
Skilt fra steinkjelleren
Ole Bornemann Bull (1747 - 1810)
Johan Storm Bull (1787 - 1838)
Johann Olai Lothe (1818 - 1872)

Privilegium betyr en lov som gjelder for en enkelt person og ble opprinnelig brukt ved at kongen gav særskilte rettigheter til en enkelt borger. De tidligste apotekerbevillingene var utformet individuelt og personlige.[24]

Indehavere af reelle Privilegier før 1814

Dato Årstall Indehaver
Lambert Gregersøn Fries
13. December 1595 Nicolaus de Freundt
14. Marts 1609 Johannes Drabitius
5. Mai 1618 Matias Drabitius (fornyet 19. Oktober 1620)
2. April 1619 Esaias Fleischer
28. Mai 1624 Kristofer ......
2. Oktober 1630 Cornelius Jansen de Lange
5. Oktober 1630 Johan von Breenborg (Tidligere Læge)
7. Marts 1656 Herman Müller (Langes Eftermann)
14. Marts 1667 Ernst Kristofer Knor
5. Juni 1680 Henrik Bladt
17. Mai 1688 Johan de Besche
16. Januar 1712 Karen afg. Johan de Besche for hendes Søn
11. Mai 1731 Johan Peter de Besche
21. Oktober 1746 Rebekka, afg. Johan Peter de Besches
5. November 1762 Johan Karl de Besche
23. November 1787 Kristian Frederk Nevlung
8. Marts 1793 Johan Peter Qvislin
26. August 1796 Ole Bornemann Bull
8. Februar 1811 Johan Storm Bull

Etter at ordningen med reelle Privilegier opphørte.

Apotekere

Årstall Apoteker
1848 - 1872 Johan Olai Lothe
1882 - 1928 Johan Lothe
1928 - 1965 Johan Olaf Lothe
1965 - 1973 Erling Rørhus
1973 - 1991 Leif Vik
1992 - 2002 Eli Bjørke Hellerslien

Etter innføring av den nye apotekloven er det kjedene som er eier av de fleste apotekene, og de har ikke en apoteker som personlig eier men en farmasøyt som driver apoteket. Hellerslien er derfor den siste reelle apotekeren på Svaneapoteket i Bergen.

Dynastiene

Tre familier har preget Svaneapotekets historie i stor grad.

De Besche

  • Johan de Besche fikk i 1688 bevilling som apoteker i Bergen. Fra 1691 var han eneapoteker. Apoteket holdt som nevnt til i en steinbygning i Strandgaten. På murveggen som vendte ut mot Apotekersmuget stod hans initialer på en jernplate. Han overtok urtehagen etter den tidligere apoteker Hans Blatt. Hagen var delt i 8 felt og lå ved Lille Lungegårdsvann.
  • Johan Peter de Besche (1702 - 1746) fullførte «examen chemico pharmaceuticum» etter studier i Tyskland, Preussen og Polen. Han fikk bevilling til å drive sin fars apotek og må etterhvert ha blitt en svært velstående mann. Det fremgikk bl.a. av at han bygget en fornem bolig i tilknytning til farens urtehage og anla en renessansehage ved siden av. Han ble ved sin død gravlagt i Domkirken bagved alteret.
  • Johan Carl de Besche (1737 - 1787) var tredje generasjon på Svaneapoteket. Etter å ha fullendt sin « examen chemo- pharmaceuticum» i København, overtok han apoteket. Han fortsatte sin fars botaniske interesse og før han slo seg ned i Bergen, studerte han under Linné i Uppsala. Hjemme i Bergen bodde han i familiehuset og anla barokkhagen som kartet viser. Huset er avbildet i høyre hjørne, og urtehagen sees med sine 8 felt. Denne haven, kjent under navnet Maartmannshaven etter en senere eier gift med en av de Besche familiens døtre, er en av de mest kjente apotekerhavene i Norge. En unik kilde fra hagen er et herbarium, Herbarium Vivum, med årstallet 1719 som har vært i de Besche familien, men som nå finnes i Bergen Museums samlinger. Herbariet har 380 sider med over 700 pressete planter. de Besches posisjon i byen vises ved at han ble begravet i Domkirken “muret begravelse(sølvstakene var fremme)”. Et gravskrift forfattet av biskop Johan Nordal Brun, omtaler ham “som en Mand av fin Dannelse og ædel Karakter” og “hans Hus var et av de mest glimrende i Bergen” Han hadde bare et barn, en datter, men hun giftet seg med den etterfølgende apoteker, Christian Friderich Nebelung.

Bull

  • Ole Bornemann Bull (1747 - 1810) var elev hos apoteker Dünner på Løveapoteket. Etter flere år i utlandet hvor han også ble utdannet til skipskirurg, fikk han i 1796 bevilling til å drive Svaneapoteket. Han fikk stor anseelse som apoteker også utenlands. Han arvet fra sin moster eiendommen Valestrand på Osterøy. Huset der ble familiens eiendom i generasjoner.
  • Johan Storm Bull (1787 - 1838) var elev ved farens apotek før han studerte i Erfurt, Paris og København. Etter fullført eksamen overtok han farens apotek i 1811. Han var en samfunnsengasjert mann og i en årrekke var han medlem av direksjonen for Bergen Museum. Han var også en habil fiolinist og ledet et lite kammer-orkester som hadde huskonserter i hans hjem. Han ble far til fiolinisten Ole Bull. En av de andre sønnene ble farmasøyt og bestyrte apoteket noen år for sin mor, etter farens død. Familien brukte Valestrandshuset,( kanskje mest kjent som fiolinisens bolig) som sommerbolig.

Lothe

  • Johann Olai Lothe (1818 - 1872) var elev ved Løveapoteket i Bergen før han etter fullført eksamen kjøpte Svaneapoteket av Bull i 1848 - «med privilegium, gård, varer og inventar». Lothe var også svært samfunnsengasjert og medlem ab Bergen kommunestyre.
  • Johann Lothe (1855 - 1928) fikk bevilling til å drive farens apotek i 1882. Han ble en høyt ansett fagmann og fortsatte de tidligere apotekeres samfunnsengasjement. Han var bl.a. medlem av Bergen bystyre, Katedralskolens forstanderskap, inspeksjonen for st. Jørgen hospital, styret for Bergen Museum samt stortingsrepresentant.
  • Johann Olaf Lothe (1897 - 1965) drev apoteket etter sin far fra 1928.

Svaneapoteket på 1970-tallet fra utstillingskatalogen 1995

Kobberdør fra det apoteket som brant i 1916
Apotekerens kontor
Kjelleren med den gamle døren
Svaneapoteket hadde en periode over 90 ansatte og stor produksjon av NAF preparater og tabletter. Her en noen som arbeidet med dette
Resepturen 1970-tallet
Reseptur på 1970-tallet vi ser litt av den galeniske resepturen

Det var med stor spenning jeg som nyutdannet apotektekniker begynte å arbeide på Svaneapoteket. Bygningen hadde alltid imponert meg, og jeg ble ikke mindre imponert da jeg så hvor mye som foregikk i den. Svaneapoteket ble av mange kunder omtalt som “hovedapoteket” - kanskje ikke uten grunn. Der fikk man “det meste” -der ble “det meste” laget, og der hadde de “åpent” døgnet rundt. Den dag i dag kan det komme brev til Svaneapoteket adressert “Apoteket” Bergen.

Jeg var heldig å komme dit mens aktiviteten og antall ansatte var på absolutt toppnivå. Medregnet vaktpersonalet var det ca. 95 personer å bli kjent med. Det første jeg måtte lære meg var hvem som hadde ansvar for de forskjellige virksomhetene i bygningen. Det virket som om det var “sjefer” en måtte forholde seg til alle steder. De fleste var heldigvis hyggelige og hjelpsomme.

Apotekerens kontor viste tilbake til apotekets første tider. Her kunne en fornemme stolte tradisjoner, formidlet av møblene og portrettene på veggene. Apotekeren var en hyggelig mann, og informerte meg om hva som skulle være mine arbeidsoppgaver. Det første jeg skulle gjøre var å “fatte inn”, eller etterfylle varer i skranken og hyllene slik at jeg ble kjent i bygningen. Arbeidet foregikk ved at en skrev opp hva som manglet oppe i apoteket, for så å ta heisen ned i kjelleren, fylle varer på et trillebord ,og så frakte det opp i apoteket og på plass. Etter litt trening lærte en seg hvor de forskjellige varene var lagret, og da gikk arbeidet lettere, selv om det ble noen “kilometer” å gå, og noen tusen knebøyninger.

Den store kjelleren hadde 11 rom med de forskjelligste innhold. Det mest spennende var nok gjerne rommet som inneholdt alle de ulike drogene med opphav både i dyre -og planteriket. Her kunne en finne både spanskflue “cantharis” og kaktuslus “coccionella”, alt i plastbokser fra Norsk Medisinaldepot. På en hylle lå en stor, svart blokk med lakrisekstrakt “extractum glycyrrhizae” som ble brukt i hostesafter. Den var steinhard og ble knust med hammer.

Hver urt hadde sin historie og sin lukt. Det ble laget en rekke urteblandinger hver dag, så en fikk rikelig anledning til å bli kjent med de forskjellige plantedelene fra de ulike urtene. Lukten av enkelte, som lavendel , kunne være himmelsk, av andre, som valeriana, mer frastøtende. De forskjellige urtene ble veiet av i riktig mengde og fylt i et spesiallaget blikkspann. Så ble spannet ristet godt, slik at alt skulle blande seg , og til slutt fylt på pose.

Ved siden av drogene lå det rommet som inneholdt alle de kjemikaliene som ble brukt i produksjonen. Her var det spennende saker som rent svovel med sin gule farve og kobbersulfat som har en klar blå farge. Noen kjemikalier, som kamfer og mentol, var aromatiske og sterktlutktende, og var med på å skape den spesielle “apoteklukten”.

Kjelleren hadde òg et eget rom for alt som var produsert ved apoteket, mens industrifremstillt medisin, de såkalte “spesialiteter”, ble oppbevart i et annet rom. Nok et spennende rom var det som inneholdt sykepleieartikkler og tilsynelatende alt mulig annet rart. Her måtte en helst ha med en gammel, erfaren person for å bli forklart hva alt kunne brukes til.

Det rommet som kanskje virket mest utilgjengelig for utenforstående var der skipsmedisinen ble oppbevart, kanskje fordi det av praktiske hensyn for det meste bare var èn person som arbeidet med dette. Denne personen kunne utstyre et kjempeskip på rekordtid.

I kjelleren var det òg innrettet rom for oppbevaring og oppfylling av ildsfarlige og lett antennelige væsker som blant annet bensin og eter. Eter, eller nafta, har òg bidratt til den spesielle “apoteklukten” med sin særegne odør.

Mang en gang undret jeg meg over hvorfor det sto en gammel dør så iøynefallende til der nede i kjelleren. Hadde det vært et rom der, og hvorfor var det murt igjen? Jeg oppdaget at døren var montert utenpå veggen, ikke i den, og først mange år senere gikk det opp for meg at dette kunne være en dør fra den aller første bygningen i Svaneapotekets historie - kanskje selve “Døren til Norsk Farmasi”?

Min hovedoppgave skulle være å sende varer som Svaneapoteket hadde eneproduksjon av til alle landets apotek. Jeg skulle og veie opp tabletter i store pakker som ble sendt til NMD for distribusjon til hele landet. Disse oppgavene gjorde at jeg fikk et ekstra godt innblikk i apotekets liv bak fasaden. Det er imponerende at Svaneapoteket på det meste årlig produserte 48 000 000 tabletter. Apoteket hadde fått tildelt visse bokstaver i alfabetet og produserte alle tablettene med navn som begynte med disse bokstavene. På Svaneapoteket laget man blant annet Fluortabletter til hele landet. Apoteket hadde òg produksjon av OFA -Tarmbørste tabletter. Det var en operasjon som bokstavelig talt satte sine spor i omgivelsene. Tablettene inneholder blant annet en rekke pulveriserte urter og har en grønn farge. Når de ble laget, var hele maskinrommet dekket av et tykt, grønt støvlag , og frakkene måtte byttes når en skulle arbeide andre steder i apoteket. OFA var de tablettene som ble produsert lengst på Svaneapoteket ,og de siste som ble laget før ombyggingen i 1993.

På laboratoriet foregikk en stor produksjon av alle mulige medikamenter. Her var egne “dispe damer” som satt og fylte flaske på flaske med f.eks. hostesaft. En ble bare imponert av de store mengdene. De legemidlene som ikke var flytene ble “dispensert” i andre etasje. Her var to personer bare opptatt med dette arbeidet. Kremer og salver, doserte pulvere og stikkpiller ble tatt hånd om her. I naborommet var det sterilproduksjon. Her ble tusenvis av enheter med blant annet injeksjonsvesker, infusjonsvesker, sterile salver og øyedråper produsert.

Jeg fikk og stifte bekjentskap med apotekets reseptur. Etter at reseptene var tatt imot i skranken, ble de sendt på et transportbånd bakover til resepturen. Her ble “signaturene”; eller etikettene, skrevet og medikamentene funnet frem for så å bli kontrollert av farmasøyt. Det var ca. 100 reseptnummer i timen, og disse kunne inneholde diverse resepter, så det er ikke rart at publikum til tider må vente på medisinen sin.

Lengre bak i lokalet hadde vi den galeniske resepturen som produserte legemidler foreskrevet til den enkelte pasient. Her laget vi spesielle hostesafter og en rekke salver. Svaneapoteket hadde noen hendige plater av linoleum som det ble gnidd ut salver på med såkalte plasterkniver. Fordelen med disse platene var at de var så lette at de kunne legges rett på vekten. I resepturen hadde vi en rekke triturasjoner. En triturasjon er et virkestoff revet ut i et salvegrunnlag i en bestemt styrke f. eks. 10%. Skulle en ha 2-3 virkestoffer i et bestemt salvegrunnlag, var det en enkel sak å lage salven. En veide opp en mengde av hver triturasjon, og så til sist salvegrunnlag opp til f.eks. 100g, så var det bare å røre dette sammen til en jevn masse. Med denne teknikken var det mulig å lage en komplisert salve på svært kort tid.

Like ved “Flaske/Salve” resepturen var en farmasøyt opptatt med å kontrollere legemidler til en rekke av byens sykehus, nye leveranser ble sendt ut hver dag. Da Haukeland sykehus fikk sitt apotek, ble denne avdelingens oppgaver betydelig færre.

Som en skjønner var det en rekke aktiviteter som foregikk på Svaneapoteket. Produksjonen hadde sin topp midt på 70-tallet, men etterhvert ble imidlertid mye av den spesielle produksjonen overtatt av andre.

Det ble òg innført en rekke nye forskrifter som gjorde at bl.a. Svaneapoteket nå bare kan produsere et begrenset antall enheter om gangen, og for lagerhold i begrenset tidsrom. Denne utviklingen gjorde at apoteket sakte tok skrittet fra en farmasøytisk fabrikk til et “vanlig” apotek. Svaneapoteket satt igjen med alt for store og spesialiserte lokaler som gjorde en ombygging nødvendig. Apoteket hadde òg vært vakt-apotek, men denne virksomheten ble flyttet til Apoteket Nordstjernen da dette fikk nye lokaler.[25]

Antikvarisk rapport skrevet av Fortidsminneforeningen i Bergen og Hordaland 21.11. 1991

Svaneapoteket i Bergen 098.jpg
Svaneapoteket i Bergen 020.jpg
Svaneapoteket i Bergen 019.jpg
Svaneapoteket i Bergen 021.jpg
Svaneapoteket i Bergen 061.jpg
Svaneapoteket i Bergen 050.jpg

Svaneapoteket og dets interiør

Ved bybrannen i 1916 ble store deler av Bergen sentrum lagt i ruiner. Det var maktpåliggende for byen å få gjenreist området så fort som mulig. Dette skulle imidlertid ikke resultere en tilfeldig og nødtørftig ny g ny sentrumsarkitektur. Det ble vedtatt en stram og enhetlig reguleringsplan, og den nye bebyggelsen ble ledet inn et spor mot en ny tidsmessig og stram arkitektur hvor forbildene kunne søkes i en europeisk tradision, kombinert med hensynet til den lokale byggeskikk og arkitektenes positive kreativitet. Til sammen gav dette Bergen et sentrumsområde av høy internasjonal standard, som faktisk også er med på å gi byen et kvalitativt særpreg.

Det første permanente bygget som ble reist pa branntomten fra 1916 var Strandgaten 6. Det ble et 5 etasjers bygg i puss og stein med klar nybarokk utforming. Arkitektene Fredrik Arnesen og Arthur Darre Kaarbo hadde fra første grunnriss klart for seg at bygget skulle romme Svaneapoteket med inngang fra gateplanet. Dette var et hensyn som også kom til a virke ledende for utformingen av byggets eksteriør.

Svanapotekets bygg fikk en plassering pa sydhjørnet i krysset mellom Strandgaten og Chr. Michelsensgt. Det var med andre ord tale om en meget sentral plassering hvor byggets hjørnefasade ble den viktigste. Skuer man inn Strandgaten fra syd - Torgallmenningen/Småstrandgaten er byggets monumentalitet og sentrale plassering i gatebidet åpenbar. Bygget er gatens viktigste.

Strandgaten 6 er som sagt holdt i nybarkkens formsprak. Hjørnefasadens majestetiske portal har et litt strammere klassisk formspråk og gir en standsmessig inngang til apoteklokalene. Portalen krones av en fint skulpturert svane og eksteriørdekoren er et fremtredende trekk bruk av et klassisk urnemotiv - noe som også peker mot byggets funksjon som apotek.

Når eksteriøret så fint signaliserer byggets funksjon som apotek - gir det en meget klar identifikasjon - sa gir også interiøret i apoteketasjen et klart signal om funksjonen. Interiøret i hallen/publikumsespedisjonen og apotekerens kontor er det vesentlgste bevart i sin opprinnelige utforming. I 1960-årene ble det imidlertid gjort interiørforandringer hallen, blant annet m.h.t. belysning og en effektivisering av stedet som arbeidsplass. Dette ble imidlertid uføt med stor pietetsfølelse for det opprinnelige interiørets kvaliteter. Et utrent øye vil derfor ha vanskelig for a påpeke de forandringer som ble gjort.

Publikumshallen er tilført den ærvedigh som ligger i takhøyde. I tillegg er det tillagt en stukkornamentert takbelistning en vekselvis bruk av forseggjorte kapitéler. Disse har karakter av konsoller, da de pilastrene som skal baere dem, og således også taket, bare er antydet i underkant av kapitélene. Ser man nøye etter vil man gjenfinne portalens svanemotiv i kapitélenes ornamentering. Det kan man også i den sentralt bærende søylens overdådige kapitél. Både hall og apotekerkontoret har et fornemt brystpanel eller markering med brystningslist, og under vinduene er det et ovnsgitter i tre med sentralt plassert utskjæring. Det finner man også apotekets sentralt plasserte møblement. Fasadens urnemotiv og svanen er her repetert i utskjæringer som vitner om formgldede og fin håndverkstradisjon, og et giennomtenkt arkitektonisk skjema.

Til sammen gir hallen og kontoret den pompositet og aktverdighet en i begynnelsen av 1920-årene forventet a finne en såpass viktig institusjon som Bergens Svaneapotek. Interiørutformingen gir et ekko av de prangende og standsmessige historismeintreiørene i andre halvpart av 1800-tallet, men disse henviser også til de eldre perioder i vår historie. Siden Arnesen og Darre Kaarbo valgte å utforme Strandgaten 6 med utgangspunkt barokkens former, er det naturlig å la tanken vandre til den egentlige barokken og kongeskikkelsen Christian V. Her finner vi også igien Svaneapotekt, som av den dansk-norske fyrsten fikk sin genesis gjennom et apotekerprivilegium datert 1688. Dette har kanskje også vært et utgangspunkt for de historiebevisste arkitektene.

Strandgaten 6 har både eksteriør og interiør en meget høy antikvarisk verdi. Det er maktpåliggende for Bergen by at denne verdien hegnes om og skjermes for inngrep. Bygningens sentrale plassering, dens uforming og dens funksjon har alle kvaliteter som gjør bygningen til et av de viktigste bygg brannstrøket fra 1916.

(I parentes skal det også bemerkes at apoteket er i besittelse av en rekke gamle redskaper og maskiner som har vært brukt til fremstilling av ymse apotek-produkter. Disse er i dag utdaterte og man kan i nær fremtid se dem bli fjernet fra apoteket. Spørsmålet i den forbindelse, er om ikke disse redskapene og maskinene har museal verdi. Dette bør vurderes på kompetent musealt hold og en eventuell redningsplan må utarbeides. Ellers kan et stykke verdifull bergensk apotekhistorie havne i Rådalen.)

Knut Ormhaug formann i Antikvarisk utvalg

Referanser

  1. Norges apotek og deres innehavere bind 1 side 67
  2. Rødland, Kjartan; Quantum Satis, Svaneapoteket i Bergen 1595-1995, Bergen 1995, side 24
  3. Sverre, Nic Aagaard; Et studium av farmasiens historie Oslo 1982 side 86
  4. Rødland, Kjartan; Quantum Satis, Svaneapoteket i Bergen 1595-1995, Bergen 1995, side 27
  5. Apoteket omtalt NAT 1994 s. 200, Apoteket ombygget og modernisert (NAT 1994 s. 488-491
  6. Apotekforklaring
  7. Aelian bok 5-34
  8. Bernt Lorentzen; Den berømmelige handelatad Bergen gjennom tidene 1660-1814,side 54
  9. Norsk biografisk leksikon
  10. Bernt Lorentzen; Den berømmelige handelatad Bergen gjennom tidene 1660-1814,side 54
  11. Nordhagen, Per Jonas; «På sporet av en tapt arkitekturtradisjon» i Extractum 400år med apotek, Bergen 1995
  12. Thune, Nina Aldin; «Svaneapoteket i Bergen», i Extractum 400år med apotek, Bergen 1995
  13. Thune, Nina Aldin: Gjenreisningen etter Bergensbrannen i 1916, arkitektur og byggestil (PDF), mellomfagsoppgave i kunsthistorie ved UiB 1992
  14. Thune, Nina Aldin; «Svaneapoteket i Bergen», i Extractum 400år med apotek, Bergen 1995
  15. Thune, Nina Aldin: Gjenreisningen etter Bergensbrannen i 1916, arkitektur og byggestil (PDF), mellomfagsoppgave i kunsthistorie ved UiB 1992
  16. Thune, Nina Aldin; «Svaneapoteket i Bergen», i Extractum 400år med apotek, Bergen 1995
  17. Thune, Nina Aldin: Gjenreisningen etter Bergensbrannen i 1916, arkitektur og byggestil (PDF), mellomfagsoppgave i kunsthistorie ved UiB 1992
  18. Thune, Nina Aldin; «Svaneapoteket i Bergen», i Extractum 400år med apotek, Bergen 1995
  19. Thune, Nina Aldin: Gjenreisningen etter Bergensbrannen i 1916, arkitektur og byggestil (PDF), mellomfagsoppgave i kunsthistorie ved UiB 1992
  20. Thune, Nina Aldin; «Svaneapoteket i Bergen», i Extractum 400år med apotek, Bergen 1995
  21. Thune, Nina Aldin: Gjenreisningen etter Bergensbrannen i 1916, arkitektur og byggestil (PDF), mellomfagsoppgave i kunsthistorie ved UiB 1992
  22. Thune, Nina Aldin; «Svaneapoteket i Bergen», i Extractum 400år med apotek, Bergen 1995
  23. Bergens Tidende: Reddet klenodium fra Svaneapoteket
  24. Thune, Nina Aldin; «Historisk oversikt over apotekerne ved Svaneapoteket 1595-1995», i Extractum 400år med apotek, Bergen 1995
  25. *Thune, Nina Aldin; «Svaneapoteket i Bergen», i Extractum 400år med apotek, Bergen 1995

Se også

Svaneapoteket Bergen gamle 2015 028.jpg

Litteratur

Eksterne lenker

Apotekarkitektur
Apotekinteriør: Offisin | Fondvegg | Skranke | Selvvalg | Reseptur | Laboratorium Defektur
Dekorasjon: Ikonografi | Ikon | Kors | Krusifiks | Urtemotiv | Gudemotiv | Apotektekniske motiv | Apotekdyr og fugler]
Helgener/personer: Kosmas og Damian | Asklepios | Hygiea | Hippokrates | Galen
Apotek: Svaneapoteket i Oslo | Svaneapoteket i Ålesund | Svaneapoteket i Bergen | Røros Apotek | Storfjord Apotek, Stranda | Carl Berner Apotek | Harstad Apotek | Apoteket Hygiea i Oslo | Land Apotek, Dokka | Apoteket Nordstjernen i Ålesund | Apoteket Svanen i Lund | Farmacia antiga i Girona |
Hovedartikler: Apotek | Apoteknavn | Apoteket, en møteplass med historie? | Medisinsk urt | Droge | Legemiddel