Forskjell mellom versjoner av «Laboratorium»

Farmasihistorie fagwiki
Hopp til: navigasjon, søk
(Ny side: '''Laboratorium''' (latin ''laborare'') betegnelse særlig brukt for større eller mindre rom eller bygninger som er spesielt innredet og utstyrt. I apotek ble laboratoriet brukt til p...)
 
 
(12 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke)
Linje 1: Linje 1:
'''Laboratorium''' (latin ''laborare'') betegnelse særlig brukt for større eller mindre rom eller bygninger som er spesielt innredet og utstyrt. I [[apotek]] ble laboratoriet brukt til produksjon av [[legemiddel|legemidler]].
+
[[Fil:Extractum 015.jpg|thumb|Laboratorium fra utstillingen Extractum 1995 {{byline|Nina Aldin Thune}}]]
 +
'''Laboratorium''' (latin ''laborare'', arbeide) er en betegnelse særlig brukt for større eller mindre rom eller bygninger som er spesielt innredet og utstyrt. '''Apoteklaboratorium''' ble  brukt til produksjon av [[legemiddel|legemidler]] i stor skala eller til den enkelte kunde.
 +
 
 +
==Historie==
 +
frem til midten av 1900-tallet foregikk en stor del av legemiddelfremstillingen i Norge i apotekets laboratorium. I tilknytning til laboratoriet var det ofte vaskerom, [[defektur]], analyserom, material- og råvarelager. Apoteket kunne også ha egne rom for tablettproduksjon og fremtilling av sterile legemidler. Alle selvstendige apotek var da utstyrt med laboratorium, slik at det kunne fremstilles legemidler som ikke ble masseprodusert i industrien.
 +
 
 +
I 1960-årene hadde apotekene stor produksjon av [[salver]], [[tabletter]], [[miksturer]] og andre preparater. Det ble produsert destillert vann, øyedråper, og injeksjonsvesker.
 +
 
 +
Legene skrev ut [[resept]]er på hudmidler og hostesafter som ble laget enten i cito[[reseptur]] eller på laboratoriet. En fikk støpeformer til de fleste [[stikkpiller|stikkpilletyper]]. Pillebrettene gikk ut av bruk, og en fikk kapselfylleaparater mot slutten av 1960-årene.
 +
 
 +
På slutten av 60-tallet ble kravene til legemiddelproduksjon kraftig skjerpet. Dette gjorde det vanskelig for mange apotek å opprettholde produksjon. Produksjon av legemidler i apotekene minsket, men ble ikke helt borte.
 +
Etter at den nye apotekloven kom tråde iverk i 2001 er det  nok å ha en avtale om produksjon med et annet apotek eller en grossist. Det er meget strenge krav til produksjon av legemidler i stor skala. For apotek som produserer for lokalt bruk er ikke kravene til legemiddelproduksjon like strenge. Når laboratorier på enkeltapotek ikke prioriteres kan tilgjengeligheten for den enkelte kunde bli dårligere, men kvaliteten på selve produktene ved en sentralisert produksjon vil være mer ensartet.
 +
 
 +
 
 +
==Eksterne lenker==
 +
* [http://www.lovdata.no/for/sf/ho/to-20010626-0738-001.html#2  Forskrift om tilvirkning av legemidler i apotek]
 +
* [http://www.apotek.no/Default.aspx?ID=2791&Action=1&NewsId=714&PID=9560 Apotekpreparater]
 +
* [http://www.lovdata.no/for/sf/ho/xo-20010226-0178.html#map0 Forskrift om apotek]
 +
* [http://www.lovdata.no/for/sf/ho/xo-20091218-1839.html legemiddelforskriften]
 +
 
 +
 
 +
 
 +
{{Apotekarkitektur}}
 +
[[Kategori:Apotek]]

Nåværende revisjon fra 31. jan. 2013 kl. 00:24

Laboratorium fra utstillingen Extractum 1995
Foto: Nina Aldin Thune

Laboratorium (latin laborare, arbeide) er en betegnelse særlig brukt for større eller mindre rom eller bygninger som er spesielt innredet og utstyrt. Apoteklaboratorium ble brukt til produksjon av legemidler i stor skala eller til den enkelte kunde.

Historie

frem til midten av 1900-tallet foregikk en stor del av legemiddelfremstillingen i Norge i apotekets laboratorium. I tilknytning til laboratoriet var det ofte vaskerom, defektur, analyserom, material- og råvarelager. Apoteket kunne også ha egne rom for tablettproduksjon og fremtilling av sterile legemidler. Alle selvstendige apotek var da utstyrt med laboratorium, slik at det kunne fremstilles legemidler som ikke ble masseprodusert i industrien.

I 1960-årene hadde apotekene stor produksjon av salver, tabletter, miksturer og andre preparater. Det ble produsert destillert vann, øyedråper, og injeksjonsvesker.

Legene skrev ut resepter på hudmidler og hostesafter som ble laget enten i citoreseptur eller på laboratoriet. En fikk støpeformer til de fleste stikkpilletyper. Pillebrettene gikk ut av bruk, og en fikk kapselfylleaparater mot slutten av 1960-årene.

På slutten av 60-tallet ble kravene til legemiddelproduksjon kraftig skjerpet. Dette gjorde det vanskelig for mange apotek å opprettholde produksjon. Produksjon av legemidler i apotekene minsket, men ble ikke helt borte. Etter at den nye apotekloven kom tråde iverk i 2001 er det nok å ha en avtale om produksjon med et annet apotek eller en grossist. Det er meget strenge krav til produksjon av legemidler i stor skala. For apotek som produserer for lokalt bruk er ikke kravene til legemiddelproduksjon like strenge. Når laboratorier på enkeltapotek ikke prioriteres kan tilgjengeligheten for den enkelte kunde bli dårligere, men kvaliteten på selve produktene ved en sentralisert produksjon vil være mer ensartet.


Eksterne lenker


Apotekarkitektur
Apotekinteriør: Offisin | Fondvegg | Skranke | Selvvalg | Reseptur | Laboratorium Defektur
Dekorasjon: Ikonografi | Ikon | Kors | Krusifiks | Urtemotiv | Gudemotiv | Apotektekniske motiv | Apotekdyr og fugler]
Helgener/personer: Kosmas og Damian | Asklepios | Hygiea | Hippokrates | Galen
Apotek: Svaneapoteket i Oslo | Svaneapoteket i Ålesund | Svaneapoteket i Bergen | Røros Apotek | Storfjord Apotek, Stranda | Carl Berner Apotek | Harstad Apotek | Apoteket Hygiea i Oslo | Land Apotek, Dokka | Apoteket Nordstjernen i Ålesund | Apoteket Svanen i Lund | Farmacia antiga i Girona |
Hovedartikler: Apotek | Apoteknavn | Apoteket, en møteplass med historie? | Medisinsk urt | Droge | Legemiddel