Forskjell mellom versjoner av «Farmasiutdanning»

Farmasihistorie fagwiki
Hopp til: navigasjon, søk
(Master og bachelor)
(Utvikling)
Linje 8: Linje 8:
 
==Utvikling==
 
==Utvikling==
 
* Farmasøytutdanningen foregikk stort sett på apotek fram til en studieplanen ble satt i kraft i 1931.
 
* Farmasøytutdanningen foregikk stort sett på apotek fram til en studieplanen ble satt i kraft i 1931.
* 1931: Universitetets farmasøytiske institutt ble opprettet og tatt i bruk i 1932, finansiert av det daværende apotekavgiftsfondet. Studentene tok apotekereksamen etter 4,5 år
+
* '''1931''': Universitetets farmasøytiske institutt ble opprettet og tatt i bruk i 1932, finansiert av det daværende apotekavgiftsfondet. Studentene tok apotekereksamen etter 4,5 år
* 1960: Utdanningen ble opprettet med formål å utdanne reseptarer for apotek. Den startet som en egen statlig utdanning med eget styre. Reseptarutdanningen startet med opptak av 30 elever til 2 års læretid på apotek (1 år for de med lang apotekpraksis) og 1 års teoretisk og praktisk undervisning i leide lokaler på Frogner i Oslo.
+
* '''1960''': Utdanningen ble opprettet med formål å utdanne reseptarer for apotek. Den startet som en egen statlig utdanning med eget styre. Reseptarutdanningen startet med opptak av 30 elever til 2 års læretid på apotek (1 år for de med lang apotekpraksis) og 1 års teoretisk og praktisk undervisning i leide lokaler på Frogner i Oslo.
* 1970: «Reseptarskolen» fikk egne lokaler på Bredtvet og fikk da navnet Statens Reseptarskole. Studieplanen ble endret til 2,5 år fra 1972 med mer teoretisk undervisning til utdanningen. I 2000 utdanningen ble ig jen 3-årig i tråd med andre høgskoleutdanninger.
+
* '''1970''': «Reseptarskolen» fikk egne lokaler på Bredtvet og fikk da navnet Statens Reseptarskole. Studieplanen ble endret til 2,5 år fra 1972 med mer teoretisk undervisning til utdanningen. I 2000 utdanningen ble ig jen 3-årig i tråd med andre høgskoleutdanninger.
* 1979: Skolen kom under forvaltningsansvar av det regionale høgskolestyret for Oslo og Akershus og endret navn til Statens reseptarhøgskole.
+
* '''1979''': Skolen kom under forvaltningsansvar av det regionale høgskolestyret for Oslo og Akershus og endret navn til Statens reseptarhøgskole.
* 1973: De første cand.pharm.er ble uteksaminert ved UiO, studiet var da blitt 5-årig med hovedfag.
+
* '''1973''': De første cand.pharm.er ble uteksaminert ved UiO, studiet var da blitt 5-årig med hovedfag.
* 1985: Apoteker Kari Horvei la fram forslag til farmasiutdanning ved det medisinske fakultet i Bergen. Forslaget nådde ikke frem blant annet fordi utdanning i Trømsø ble prioritert først. Mangelen på farmasøyter på Vestlandet førte til at arbeidet fortsatte.
+
* '''1985''': Apoteker Kari Horvei la fram forslag til farmasiutdanning ved det medisinske fakultet i Bergen. Forslaget nådde ikke frem blant annet fordi utdanning i Trømsø ble prioritert først. Mangelen på farmasøyter på Vestlandet førte til at arbeidet fortsatte.
* 1994:Statens reseptarhøgskole opphørte, men ble videreført g jennom etableringen av Høgskolen i Oslo og Akershus i Avdeling for helsefag sammen med 6 andre helsefagutdanninger. Opptaket ble fordoblet i 1998 til 60 studenter per år, senere utvidet til 65.
+
* '''1994''':Statens reseptarhøgskole opphørte, men ble videreført g jennom etableringen av Høgskolen i Oslo og Akershus i Avdeling for helsefag sammen med 6 andre helsefagutdanninger. Opptaket ble fordoblet i 1998 til 60 studenter per år, senere utvidet til 65.
* 1994: Etter syv års kamp, bl.a. via en samarbeidsmodell med Universitetet i Oslo om 5 studenter, ble farmasi- utdanningen i Tromsø åpnet i august 1994. Bl a apoteker Gunvor Solheim og Nina Refsum engasjerte seg sterkt i arbeidet for å få fullt farmasistudium til Tromsø.
+
* '''1994''': Etter syv års kamp, bl.a. via en samarbeidsmodell med Universitetet i Oslo om 5 studenter, ble farmasi- utdanningen i Tromsø åpnet i august 1994. Bl a apoteker Gunvor Solheim og Nina Refsum engasjerte seg sterkt i arbeidet for å få fullt farmasistudium til Tromsø.
* 1998: I september var det innflytting i Farmasibygget i Tromsø, finansiert med midler fra det daværende apotek- avgiftsfondet. Utfordringen de første årene var å skaffe lærekrefter, i dag har mange av lærekreftene doktorgrad nettopp fra Universitetet i Tromsø. Studiet i Tromsø har en helsefaglig profil og er nå organisert under det Helsevitenskapelige fakultet. Studiet startet med opptak av 20 studenter, utvidet til 27 studenter i 1998 og 35 studenter fra 2001.
+
* '''1998''': I september var det innflytting i Farmasibygget i Tromsø, finansiert med midler fra det daværende apotek- avgiftsfondet. Utfordringen de første årene var å skaffe lærekrefter, i dag har mange av lærekreftene doktorgrad nettopp fra Universitetet i Tromsø. Studiet i Tromsø har en helsefaglig profil og er nå organisert under det Helsevitenskapelige fakultet. Studiet startet med opptak av 20 studenter, utvidet til 27 studenter i 1998 og 35 studenter fra 2001.
* 2001: Ny studieplankomité ble opprettet, bl.a. med Svein Haavik som en av pådriverne.
+
* '''2001''': Ny studieplankomité ble opprettet, bl.a. med Svein Haavik som en av pådriverne.
* 2001:Reseptarutdanningen ved Høgskolen i Nord-Trøndelag kom i gang på rekordtid etter initiativ fra tidligere apoteker i Namsos Per Nervik. Initiativet ble tatt fordi det var problematisk å skaffe farmasøyter til apotekene i Midt-Norge. Studieplanen fra reseptarutdanningen ble brukt de første årene. Studiet har 30 studieplasser. Utfordringen de første årene var å bygge opp lærekrefter og fagmiljø. Utfordringen i senere tid er tilgangen på tilstrekkelig antall kvalifiserte søkere.
+
* '''2001''':Reseptarutdanningen ved Høgskolen i Nord-Trøndelag kom i gang på rekordtid etter initiativ fra tidligere apoteker i Namsos Per Nervik. Initiativet ble tatt fordi det var problematisk å skaffe farmasøyter til apotekene i Midt-Norge. Studieplanen fra reseptarutdanningen ble brukt de første årene. Studiet har 30 studieplasser. Utfordringen de første årene var å bygge opp lærekrefter og fagmiljø. Utfordringen i senere tid er tilgangen på tilstrekkelig antall kvalifiserte søkere.
* 2003: Alle treårige yrkesrettede utdanninger ble våren 2003 omg jort til bachelor- studier, og graden bachelor i farmasi tatt i bruk.
+
* '''2003''': Alle treårige yrkesrettede utdanninger ble våren 2003 omg jort til bachelor- studier, og graden bachelor i farmasi tatt i bruk.
* 2003: Høsten 2003 ble de første farmasistudentene i Bergen tatt opp. Senter for farmasi var i starten organisert direkte under universitetsdirektøren med et eget styre, etablert g jennom et samarbeid mellom Det medisinske fakultet og Det matematisk- naturvitenskapelige fakultet. En forutsetning for studieplanen var at eksisterende fag på de to fakulteter skulle benyttes så sant dette var mulig. Utfordringen har vært å implementere det farmasifaglige perspektivet og å utvikle egne farmasifaglige områdene.
+
* '''2003''': Høsten 2003 ble de første farmasistudentene i Bergen tatt opp. Senter for farmasi var i starten organisert direkte under universitetsdirektøren med et eget styre, etablert g jennom et samarbeid mellom Det medisinske fakultet og Det matematisk- naturvitenskapelige fakultet. En forutsetning for studieplanen var at eksisterende fag på de to fakulteter skulle benyttes så sant dette var mulig. Utfordringen har vært å implementere det farmasifaglige perspektivet og å utvikle egne farmasifaglige områdene.
* 2008: Tittelen Master i farmasi ble gitt f.o.m. 2008 etter studieplan av 2003. Farmasistudiet er organisert under Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Lengden på apotekpraksisen i studiet styres i dag av EU-direktivet om Farmasøytisk utdanning.
+
* '''2008''': Tittelen Master i farmasi ble gitt f.o.m. 2008 etter studieplan av 2003. Farmasistudiet er organisert under Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Lengden på apotekpraksisen i studiet styres i dag av EU-direktivet om Farmasøytisk utdanning.
* 2010; Studieti Bergen  er organisert under Klinisk institutt 2 ved Det Medisinsk- odontologiske fakultet. Studiet har 24 studieplasser og god søkning.
+
* '''2010'''; Studieti Bergen  er organisert under Klinisk institutt 2 ved Det Medisinsk- odontologiske fakultet. Studiet har 24 studieplasser og god søkning.
  
 
==Eksterne lenker==
 
==Eksterne lenker==

Revisjonen fra 24. feb. 2021 kl. 16:53

Farmasiutdanning i Norge har sin opprinnelse ved Universitetet i Oslo i den tidligere cand.pharm. utdanningen som var 5-årig og gav yrkestittelen provisor. Universitetsutdanningen er etter utdanningsreformen blitt en mastergrad. I 1967 ble reseptarhøgskolen i Oslo opprettet og den tilbød en kortere høyskoleutdanning med yrkestittel reseptar. Denne er senere blitt omgjort til en bachelorgrad. Både provisor og reseptar har blitt regnet som det farmasøytiske personalet i apoteket.

Master og bachelor

Farmasøyter med femårig universitetsutdanning, dvs. mastergrad, er autorisert som «provisorfarmasøyt», mens farmasøyter med treårig høgskoleutdanning dvs. bachelor er autorisert som «reseptarfarmasøyt». Det er kun mastergraden som oppfyller kravene til artikkel 44 av direktiv 2005/36/EC, og som i europeisk og i internasjonal sammenheng lar seg oversette til det engelske begrepet pharmacist. Det er nå mulig å bygge på en bachelorutdanning fra en høyskole med en mastergrad. Farmasiutdanning tilbys nå også i Bergen (master), Tromsø (master) og i Namsos (bachelor).

Utvikling

  • Farmasøytutdanningen foregikk stort sett på apotek fram til en studieplanen ble satt i kraft i 1931.
  • 1931: Universitetets farmasøytiske institutt ble opprettet og tatt i bruk i 1932, finansiert av det daværende apotekavgiftsfondet. Studentene tok apotekereksamen etter 4,5 år
  • 1960: Utdanningen ble opprettet med formål å utdanne reseptarer for apotek. Den startet som en egen statlig utdanning med eget styre. Reseptarutdanningen startet med opptak av 30 elever til 2 års læretid på apotek (1 år for de med lang apotekpraksis) og 1 års teoretisk og praktisk undervisning i leide lokaler på Frogner i Oslo.
  • 1970: «Reseptarskolen» fikk egne lokaler på Bredtvet og fikk da navnet Statens Reseptarskole. Studieplanen ble endret til 2,5 år fra 1972 med mer teoretisk undervisning til utdanningen. I 2000 utdanningen ble ig jen 3-årig i tråd med andre høgskoleutdanninger.
  • 1979: Skolen kom under forvaltningsansvar av det regionale høgskolestyret for Oslo og Akershus og endret navn til Statens reseptarhøgskole.
  • 1973: De første cand.pharm.er ble uteksaminert ved UiO, studiet var da blitt 5-årig med hovedfag.
  • 1985: Apoteker Kari Horvei la fram forslag til farmasiutdanning ved det medisinske fakultet i Bergen. Forslaget nådde ikke frem blant annet fordi utdanning i Trømsø ble prioritert først. Mangelen på farmasøyter på Vestlandet førte til at arbeidet fortsatte.
  • 1994:Statens reseptarhøgskole opphørte, men ble videreført g jennom etableringen av Høgskolen i Oslo og Akershus i Avdeling for helsefag sammen med 6 andre helsefagutdanninger. Opptaket ble fordoblet i 1998 til 60 studenter per år, senere utvidet til 65.
  • 1994: Etter syv års kamp, bl.a. via en samarbeidsmodell med Universitetet i Oslo om 5 studenter, ble farmasi- utdanningen i Tromsø åpnet i august 1994. Bl a apoteker Gunvor Solheim og Nina Refsum engasjerte seg sterkt i arbeidet for å få fullt farmasistudium til Tromsø.
  • 1998: I september var det innflytting i Farmasibygget i Tromsø, finansiert med midler fra det daværende apotek- avgiftsfondet. Utfordringen de første årene var å skaffe lærekrefter, i dag har mange av lærekreftene doktorgrad nettopp fra Universitetet i Tromsø. Studiet i Tromsø har en helsefaglig profil og er nå organisert under det Helsevitenskapelige fakultet. Studiet startet med opptak av 20 studenter, utvidet til 27 studenter i 1998 og 35 studenter fra 2001.
  • 2001: Ny studieplankomité ble opprettet, bl.a. med Svein Haavik som en av pådriverne.
  • 2001:Reseptarutdanningen ved Høgskolen i Nord-Trøndelag kom i gang på rekordtid etter initiativ fra tidligere apoteker i Namsos Per Nervik. Initiativet ble tatt fordi det var problematisk å skaffe farmasøyter til apotekene i Midt-Norge. Studieplanen fra reseptarutdanningen ble brukt de første årene. Studiet har 30 studieplasser. Utfordringen de første årene var å bygge opp lærekrefter og fagmiljø. Utfordringen i senere tid er tilgangen på tilstrekkelig antall kvalifiserte søkere.
  • 2003: Alle treårige yrkesrettede utdanninger ble våren 2003 omg jort til bachelor- studier, og graden bachelor i farmasi tatt i bruk.
  • 2003: Høsten 2003 ble de første farmasistudentene i Bergen tatt opp. Senter for farmasi var i starten organisert direkte under universitetsdirektøren med et eget styre, etablert g jennom et samarbeid mellom Det medisinske fakultet og Det matematisk- naturvitenskapelige fakultet. En forutsetning for studieplanen var at eksisterende fag på de to fakulteter skulle benyttes så sant dette var mulig. Utfordringen har vært å implementere det farmasifaglige perspektivet og å utvikle egne farmasifaglige områdene.
  • 2008: Tittelen Master i farmasi ble gitt f.o.m. 2008 etter studieplan av 2003. Farmasistudiet er organisert under Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Lengden på apotekpraksisen i studiet styres i dag av EU-direktivet om Farmasøytisk utdanning.
  • 2010; Studieti Bergen er organisert under Klinisk institutt 2 ved Det Medisinsk- odontologiske fakultet. Studiet har 24 studieplasser og god søkning.

Eksterne lenker