Forskjell mellom versjoner av «Farmasihistorie»

Farmasihistorie fagwiki
Hopp til: navigasjon, søk
Linje 38: Linje 38:
  
 
|}
 
|}
 +
===[[Mesopotamia]]===
 +
*Sumeerne (3000-539 f.Kr:)
 +
*Bodde mellom Eufrat og Tigris
 +
*Hadde legemiddler fra planter og mineraler
 +
===[[Egypt]]===
 +
*Isis gudinne for tilbereding av legmidler.
 +
*Den første farmakopé laget i Egypt, [[Papyrus Ebers]].
 +
===Kina og Japan===
 +
 +
==Europas farmasihistorie==
 +
 +
===Hellas===
 +
*[[Asklepios]]
 +
*[[Hygiea]]
 +
*[[Dioskorides]], [[Der Wiener Dioscurides]]
 +
*[[Hippokrates]]
 +
*[[Galen]]
 +
 +
===Romerne===
 +
*[[Aulus Cornelius Celsus]]
 +
*[[Plinius]]
 +
 +
Grekeren Galenos (131-201 e.Kr.), som jobbet nært med den kjente greske legen Hippokrates, er kjent som en av farmasiens mest innflytelsesrike personer. Han beskrev og systematiserte sykdommer og legemidler, og ideene hans sto urokket i 1500 år.
 +
 +
Men det oppsto ikke noe eget apotekvesen i Hellas eller Romerriket. Legene skaffet seg legemidlene de trengte på egen hånd. Influert av de greske vitenskapene var det araberne som var de første til å opprette apotek - det første i Bagdad på begynnelsen av 800-tallet. Med arabernes erobringer i Europa ble deres ideer videreført. Man antar at de første europeiske apotekene så dagens lys på Sicilia eller Napoli på 1100-tallet.
 +
 +
 +
===Den arabisk-islamske kulturen===
 +
<!--The advances the Middle East made in botany and chemistry led them to substantially develop pharmacology, Al-Razi (865-915), for instance, acted to promote the medical uses of chemical compounds. al-Zahrawi (936-1013) pioneered the preparation of medicines by sublimation and distillation. His Liber servitoris is of particular interest, as it provides the reader with recipes and explains how to prepare the `simples’ from which were compounded the complex drugs then generally used. Sabur Ibn Sahl (d 869), was, however, the first physician to initiate pharmacopoedia, describing a large variety of drugs and remedies for ailments. Al-Biruni (973-1050) wrote one of the most valuable Islamic works on pharmacology entitled Kitab al-Saydalah (The Book of Drugs), where he gave detailed knowledge of the properties of drugs and outlined the role of pharmacy and the functions and duties of the pharmacist. Ibn Sina, too, described no less than 700 preparations, their properties, mode of action and their indications. He devoted in fact a whole volume to simple drugs in his Canon. Of great impact were also the works by al-Maridini of Baghdad and Cairo, and Ibn al-Wafid (1008-1074), both of which were printed in Latin more than fifty times, appearing as De Medicinis universalibus et particularibus by `Mesue' the younger, and the Medicamentis simplicibus by `Abenguefit'. Peter of Abano (1250-1316) translated and added a supplement to the work of al-Maridini under the title De Veneris. al-Muwaffaq’s contributions in the field are also pioneering. Living in the tenth century, he wrote The foundations of the true properties of Remedies, amongst others describing arsenious oxide, and being acquainted with silicic acid. He made clear distinction between sodium carbonate and potassium carbonate, and drew attention to the poisonous nature of copper compounds, especially copper vitriol, and also lead compounds. For the story, he also mentions the distillation of sea-water for drinking.[2]
 +
 +
-->
 +
*770 Akademi i Bagdad
 +
*[[Avicenna]], [[Medisinens Kanon]]
 +
 +
==Den første apoteklov==
 +
 +
====Salernoskolen====
 +
*Skolen i Salerno var den første som systematisk utdannet leger.
 +
 +
====Salernoediktet====

Revisjonen fra 18. mar. 2019 kl. 19:50

Farmasihistorie kan defineres som fortellingen om utviklingen innen de forskjellige former for farmasi fra de tidligste tider til nåtiden.

Farmasi (fra gresk φάρμακον = legemiddel) er læren om fremstilling av legemidler.

Historie refererer i dagligspråket fortiden generelt eller fortelling.Ordet historie stammer fra det greske ordet historia ἱστορία som betyr undersøke. Historie er oppfatninger om fortid, skapt av ettertidens mennesker. I faglig forstand betegner historie det vitenskapelige studium av fortidens samfunn.

Ordet apotek stammer, som teoriene om sykdom og legemidler, fra grekerne. Det kommer av apo og tek som betyr henholdsvis "ved siden av" og "lager til forvaring", altså lager ved siden av - trolig ved siden av legen. Først på slutten av 1200-tallet ble ordet brukt som en spesiell betegnelse på lagerrom for krydder og droger, og enda senere for utsalgssteder for slike varer.

Ikke europeiske kulturer

Hvorfor er farmasihistorien viktig?
  • Fortelle om hvem en er og hvordan en er blitt den en er.
  • Kjenne vår plass i historien.
  • Likheter og forskjeller mellom før og nå.
  • Da blir det lettere å stake ut retningen i fremtiden.
Om faget farmasihistorie
  • Farmasihistorien må sees i en sosial, politisk og økonomisk sammenheng
  • Fra begynnelsen av det 19-århundre er farmasien grunnet på vitenskap
  • Farmasøytisk kjemi og Farmakognosi
  • Kunnskap om farmasihistorie finner en i skrevet tekst, gjenstander, maleri og tresnitt
Farmasøytens yrkesrolle
  • Farmasøyten er samfunnets ekspert på legemidler
  • Farmasøytens rolle har skiftet fra å fremstille legemiddler til å sørge for en sikker legemiddelhåndtering
  • Fra 60-tallet er det blitt vanlig å sette pasienten eller kunden i sentrum
  • Medisin blir satt i en videre sosial og kulturell sammenheng
Farmasihistoriens kilder
  • Oppskriftsbøker
  • Muntlige kilder
  • Illustrasjoner
  • Gjenstander
  • Bøker om disse

Mesopotamia

  • Sumeerne (3000-539 f.Kr:)
  • Bodde mellom Eufrat og Tigris
  • Hadde legemiddler fra planter og mineraler

Egypt

  • Isis gudinne for tilbereding av legmidler.
  • Den første farmakopé laget i Egypt, Papyrus Ebers.

Kina og Japan

Europas farmasihistorie

Hellas

Romerne

Grekeren Galenos (131-201 e.Kr.), som jobbet nært med den kjente greske legen Hippokrates, er kjent som en av farmasiens mest innflytelsesrike personer. Han beskrev og systematiserte sykdommer og legemidler, og ideene hans sto urokket i 1500 år.

Men det oppsto ikke noe eget apotekvesen i Hellas eller Romerriket. Legene skaffet seg legemidlene de trengte på egen hånd. Influert av de greske vitenskapene var det araberne som var de første til å opprette apotek - det første i Bagdad på begynnelsen av 800-tallet. Med arabernes erobringer i Europa ble deres ideer videreført. Man antar at de første europeiske apotekene så dagens lys på Sicilia eller Napoli på 1100-tallet.


Den arabisk-islamske kulturen

Den første apoteklov

Salernoskolen

  • Skolen i Salerno var den første som systematisk utdannet leger.

Salernoediktet