Extractum- 400 år

Farmasihistorie fagwiki
Revisjon per 6. jun. 2020 kl. 16:51 av Nina (diskusjon | bidrag)
(diff) ←Forrige versjon | se nåværende versjon (diff) | Neste versjon→ (diff)
Hopp til: navigasjon, søk
Extractum 1995 - 29.jpg
Extractum 003.jpg
Extractum 017.jpg
Extractum 018.jpg
Extractum 019.jpg

Jubileumsutstillingen Extractum- 400 år, 1995

I 1995 ble det laget en stor jubileumsutstilling i Bergen, da det var 400år siden Svaneapoteket i Bergen fikk sin bevilling. En ønsket å vise apotekvesenets fremvekst og utvikling med Bergen som eksempel.

Utstillingen var bygget opp kronologisk. Den bestod av en hoveddel og flere utdypende deltema. I hoveddelen ble det brukt kart, bilder og tekst som viste Bergen bys utvikling. Apotekene ble opprettet etter hvert som byen vokste, og legemidlenes historie ble også satt inn i denne tidslinjen.

Deltemaene var: Drogenes og legemiddlenes historie, Apoekernes betydning for faget, byen og samfunnet, Apotekenes innredning og funksjon.

  • Ansvarlige for utstillingen var: Signe Hvoslef, Nils J. Mannsåkerr og Nina Aldin Thune.
  • Grafisk design og layout var ved Adelheid Ottesen og Randi Strand.
  • Fotograf, Bjørn Eivind Pedersen
Eli Bjørke Helerslien, Nils J. Mannsåker, Signe Hvoslef, Randi Strand, Adelheid Ottesen, Nina Aldin Thune

Tekster

CHRISTIAN IV, konge i Danmark - Norge, 1588 - 1648 ga kjøpmennene Lambert Friis og Nicolaus de Freundt bevilling som apotekere 13. des. 1595. De ble Bergens og Norges første autoriserte apotekere. I bevilingsbrevet heter det bl.a; - forfare vi dog tvende Apotheker der udi Bergen vel at kunde sig underholde og ved Magt at blive -de skal sælge og afhænde til Hver der Behov haver eller Kjøbenes vorder for et skjelligt ok lidet kjøb.

Bergen var på 15-1600-tallet Norges største by og hadde en blomstrende utenrikshandel. Det bodde mange utlendinger i byen som kjente til apotek fra sine hjemland. Import og handel med krydder og urter til legemiddelbruk var velkjent fra tidligere, men i 1595 ble apoteker en egen yrkesbetegnelse.

EXTRACTUM

- Utstillingen har fått navn etter farmasøytisk terminologi: extractum - uttrekk. Uttrekk av droger (plante eller dyredeler) har siden oldtiden vært viktige råstoffer til legemidler. - Meningen er at utstillingen skal gi et ekstrakt - et utdrag av historien.

UTSTILLINGEN

- Det er lagt vekt på tre tema som forsøksvis bindes sammen; Byhistorie, apotekhistorie og legemiddelhistorie. - Målet er å vise hvordan Bergen bys utvikling og vekst har virket inn på apotekvesenets start og utvikling i bysamfunnet. - Utstillingen har en hoveddel som gir en kronologisk gjennomgang av alle de tre tema og deres innflytelse på hverandre. - Ellers er der fordypningsdeler som gir mer detaljert opplysning om utvalgte emner, som f. eks. legemiddelhistorie og apotekenes innredning / funksjon. - Gjenstandene som utstillingen er basert på skriver seg fra flere apotek, men hovedsakelig fra Svaneapoteket hvor der blant innehaverne har vært en lang tradisjon for å ta vare på historien. Dessverre har alt for mange av de gamle vakre apotekinteriør og bruksgjenstander gått tapt i årenes løp.

Hoveddel

Extractum 021.jpg
Extractum 024.jpg

1600

Kart over Bergen sannsynligvis tegnet like etter 1682. Kartet viser gaten fra Nordnes til sentrum mellom sjøhusene og bolighusene, den nåværende Strandgaten. Legg også merke til utfartsåren fra byen, mot syd, våre dagers Kalfarveien.

Norges første apotek hadde på 1600-tallet lokaler i nr 14,rode nr. 19 (Strandgaten 4). Apoteket lå i en steinkjeller som kan ha vært bygget etter brannen i 1582. En parallell finner vi i dagens bygning i Strandgaten 68. Den har også en dør lik den utstilte gamle døren fra apoteket. Den mest kjente av apotekerne på 1600-tallet var Johan de Besche.

Før apotekenes tid solgte vanlige kjøpmenn både legemidler, krydder, vin og matvarer. Etter apotekbevillingen i 1595, da apotekerne fikk egen yrkesstatus, fikk de enerett og plikt til å selge legemidler. Etterhvert ble de også pålagt å ha egen urtehage. Den eldste kjente i Bergen er fra 1680-årene. Det var tollplikt på matkrydder, men tollfrihet på vin samt krydder og urter til legemidler.

1700

Kart over Bergen ferdiggjort i 1733. Gateløpet Nordnes - Lille Lungegårdsvann (med apoteket) tilsvarer dagens. Mellom Lungegårdsvann og Engen sees apoteker de Besches hageområde. Det er samme urtehage som den fra 1680-årene, men den er utvidet med en renessanse prydhage og apotekerens privatbolig. Nyalmenning nåværende Holbergsalmenning sees på kartet, der fikk Løveapoteket lokaler.

Svaneapoteket ble nå det offisielle navnet på Norges første apotek. I 1756 ble det bygget en ny trebygning, og steinbygningene ble matrialkammer. De mest kjente apotekerne på 1700-tallet var Johan Peter de Besche, Johan Carl de Besche og Christian Frederich Nebelung. Løveapoteket ble opprettet i 1705 med lokaler i en steinbygning på Holbergsalmenning. Den første apoteker het Elias Prom. Fra 1725 drev familien Dünner apoteket i tre generasjoner. Totalt i Norge var det på 1700-tallet 10 apotek.

I de bergenske apotek har det trolig blitt solgt “emplastra” (plaster inneholdende legemidler), “ungventum cetacei” (koldkrem), “theriak” (universalmiddel) i tillegg til “apothekiske Kryder”, urter og vin. Tran og Revebjelle (digitalis) ble på 1700- tallet anerkjent som legemiddel. Den kjemiske legemiddelindustrien kom i utvikling bl.a. ved innsatsen til “drogekjemiens far”- Karl Wilhelm Scheele.

1800

Kart over Bergen fra 1823. Det er Norges eldste trykte bykart. Etter bybrannene ble sentrum regulert med hovedakser Veterlidsalmenning - Torgalmenningen og Lille Lungegårdsvann - Nordnes. Dette har lagt grunnlaget for senere tiders reguleringer. Almenningene og hagene sees tydelig ved Lille Lungegårdsvannet sees hageanlegget som tilhørte de Besche. På Nordnes sees hageanlegg som bl.a. kan være apotekerne Dünne/Monrads urtehager til Løveapoteket.

Svaneapotekets bygning fra 1756 hadde apotek i 1. etasje og bolig i 2. etasje. Muligens var det urtehage i bakgården. Gjennom 1800-tallet var familien Bull apotekere i to generasjoner, til Johan Olai Lothe overtok i 1848. Løveapotekets bygning fra 1830 med 1600-talls steinkjeller som var apotekets første lokale. P.g.a. branner ble apoteket flyttet, men kom tilbake til Holbergsalmenning 11’s nye bygning etter brann 1830.

På Begynnelsen av 1800-tallet skjedde viktige ting innenfor kunnskap om legemidler. I 1805 ble morfin isolert fra opium, i 1820 ble kinabark et viktig råstoff for legemidler, og i 1846 ble lystgass, eter og kloroform tatt i bruk som narkosemidler. Betegnelsen tablett ble tatt i bruk på denne tiden.

1850

Reguleringskart fra 1855. Tegnet av arkitekt Stochfeldt etter bybrannen. Han foreslår en kvartalsbebyggelse mellom Torvalmenningen og Muralmenningen. Reguleringen i et “rutenett” fortsetter opp mot Sydnes.

Elefantapoteket ble opprettet i 1857. Byen hadde da hatt bare to apotek i 250 år. Behovet for et tredje apotek skyldtes utbyggingen av Sandviken, Skuteviken og fjellsiden.

Koppevaksinen kom i 1850. På midten av 1800-tallet ble også glyserinnitrAt introdusert som hjertemedisin. Andre viktige nyvinninger var fenol som antiseptikum og kloralhydrat som sovemiddel.

1880

Detalj av reg. kart 1879/80. kartet viser detaljert bygninger og eiendomsforhold. Trebygninger er gule, forblendede bygninger rosa og steinbygninger røde. Svaneapoteket er huset merket 4 med den røde steinkjelleren bak. Ved Lille Lungegårdsvann ligger de Besches hus fortsatt på samme sted. apotekhagen heter Maartmannshagen. Elefantapoteket er på Øvregaten.

Mellom 1850 - 1900 ble 5 apotek opprettet i Bergen: Elefantapoteket 1857, Hjorteapoteket 1871, Apoteket Ørnen 1885 og Apoteket Hygiea 1899. Mens man i 250 år hadde klart seg med to apotek ble det nå i løpet av 50 år opprettet 5 apotek. Det forteller mye både om byutvikling, befolkningsvekst og økende kunnskap om medisin og helse. Opprettelsen av Hjorteapoteket og Ørnen var en direkte konsekvens av utbyggingen av Nøstet, Sydnes og Nygård.

Den kjemiske legemiddelfremstillingen utviklet seg stadig. Men den gamle urtemedisinen var ikke et helt tilbakelagt stadium. Selv om mye var basert på overtro og misforståelser har en del av plantestoffene vist seg å være virksomme.Dette har man funnet ut ved å undersøke mange av de velkjente drogene med moderne analysemetoder. Eks. på dette er opium, digitalis, pilebark og kokablader.

1900

Kart over Bergen tegnet før 1907. Man kan se at området sørvest for Vaskerelven og nedre Nygård nå er bebygget. Langs Strandkaien kan man og se blokkene som ble bygget etter brannen i 1901 mellom Holbergsalmenning og Muralmenning. Den smale Strandgaten var i begynnelsen av århundret i ferd med å bli kvalt av ferdsel.

Flere bydeler ble nå bebygget med boliger og flere apotek opprettet. Laksevåg apotek i 1906, Solheimsviken (Bien fra 1939) 1913, Møhlenpris 1915 og Apoteket St. Jørgen 1915.

Den moderne farmakologi ble grunnlagt i dette århundret. Begrepet “kjemoterapi” ble innført. De rene kjemiske substanser som nå ble brukt i legemiddelfremstillingen, ga sikrere viten om mengde, kvalitet og dermed effekt. Nye legemidler revolusjonerte behandlingen av mange sykdommer, f. eks.barbiturater mot epilepsi og som sovemiddel og salvarsan mot syfilis. I 1901 ble adrenalin fremstilt kjemisk.

1921

Etter brannen i 1916 fikk man vedtatt en særlov om ekspropriasjon og utlyst en skandinavisk arkitektkonkurranse med frist fem måneder etter brannen. 1. premie gikk til Lilienberg og Samuelson, begge Gøteborg. 2. premie gikk til G. Greve, Bergen. Lilienberg og Greve fikk i oppdrag å samarbeide om den endelige reguleringsplanen. Målet var å lede trafikken på en ny måte, og å dele opp sentrum til forskjellig bruk, til trafikk, arbeid, fest og rolig liv. I 1917 kom fasadeskjemaene utarbeidet av Ole Landmark og G. Greve. Hensikten var gjennom en bebyggelsesplan å sikre en vakker og harmonisk gjennoppbygning av byen.

Svaneapotekets gård var den første som ble reist etter brannen og en av de få som fulgte Landmark og Greves fasadeskjemaer. Arkitekter var Arnesen og Darre Kaarbø.

Bygningen stod ferdig i 1921. Den fikk en sentral beliggenhet som et fondmotiv på vinkeltomten mellom Strandgaten og den nye Christian Michelsensgate med adresse Strandgaten 6. Svanen over inngangen skal være støpt av metallrester fra brannruinene av den gamle trebygningen nr.4. Svanen går også igjen som dekorativt motiv flere steder på fasaden og på heisdørene inne i bygningen. Et annet dekorelement som preger fasaden er urnemotivet.

1921

Eierne av Svaneapoteket hadde siden 1848 vært familien Lothe. Da det nye apoteket ble åpnet i 1921, bare fem år etter brannen, hadde det hatt midlertidig tilhold i Vågsbunnen i samme hus som Husfliden er nå. Det nye Svaneapoteket ble ved åpningen ansett som det mest tidsriktige og moderne for sin tid. Det ble etterhvert også landets største og mest veldrevne.

Apotekets interiører ble også tegnet av arkitektene. Det ble brukt de samme dekorelementene som på fasaden, svanen og urnen. Kvalitet i materialbruk og godt håndverk preget offisinet og resten av rommene.

1930

Kart fra 1927/28. Det er en oppdatert utgave av kartet fra 1907. Byen har brent i mellomtiden. Forbindelsen mellom Store- og Lille Lungsgårdsvann er borte. Det gamle gatenettet mellom Vågen og Engen er delvis erstattet med dagens. Nederst på kartet sees barakkene på Gyldenpris - satt opp etter brannen i 1916, for å avhjelpe bolignøden. Skoltegrunnskaien og Fløybanen er bygget.

I løpet av 1920 - årene ble det opprettet tre nye apotek: Apoteket Kronen i 1923, som en direkte følge av utbyggingen av Nygård. Apoteket Olav Kyrre i 1923, Minde apotek som en følge av begynnende utflyttieng fra sentrum.

I 1929 oppdaget Aleksander Flemming ved en tilfeldighet penicillinet. Stoffet ble ekstrahert fra spesielle soppkulturer. Dette perparatet kom for alvor i bruk etter annen verdenskrig. Det første sulfapreparat kom på 1930- tallet, og det første hormonet ble laget kjemisk. Kortison og hydrokortison ble syntetisert, og viktige anestetika (narkosemidler) ble tatt i bruk. Lidokain ble anvendt ved lokalanestesi.

1950

Kart som viser regulering av Nordnes 1946/47

Store deler av Nordnes ble ødelagt ved eksplosjonen i 1944. En ville derfor sanere hele området og bygge en ny by, en stilig, flott og stor by i modernistisk ånd. Hele bydelen skulle bygges med lamellblokker, men bare en liten del ble realisert. Dette kan være bakgrunnen for at Løveapoteket flyttet til nybygg i 1966.

Landås ble bygget ut i 1950 - årene, med LANDÅS APOTEK i 1958.

I 1953 fikk vi “Lov om Norsk Medisinaldepot”. Medisinaldepotet fikk monopol som grossist for legemidler. I 1963 kom “Lov om drift av apotek” og vi fikk en nordisk farmakopé Pharm. Nord . ed. Norv. I 1964 kom ” Lov om legemidler og gifter” .

På legemiddelfronten var det en rivende utvikling. Man fikk nyeantibakterielle stoffer som tetracykliner og erytromycin. Nå kom for alvor flere nye psykofarmaka og antidepressiva i bruk. P - pillen ble introdusert i 1950 - årene, og i 1960 - årene kom de første brukbare beta - blokkerne og de første angstdempende benzodiazepinene.

1970

Kart. Bergens - regionen

Fra slutten av 1960 - årene skjedde en utflytting fra de sentrale bystrøk. Byens nabokommuner ble bygget ut og slått sammen med Bergen i 1972.

Nye apotek ble opprettet som filialer og ble senere selvstendige, FYLLINGSDALEN APOTEK i 1967, OS APOTEK i 1976 og ASKØY APOTEK i 1977. HYGIEA APOTEK ble flyttet fra Sandviken til Åsane. Svaneapoteket hadde på denne tiden sitt største produksjonsvolum,og opprettelsen av apotek i de nye bydelene tok en del av kundegrunnlaget. Haukeland Sykehusapotek ble selvstendig etter å ha vært filial under Svaneapoteket.

På 1970- tallet intensiverte man kombinasjons behandling med cytostatika mot leukemie og andre typer kreft. I 1980 ble de første biotekniske legemidler som humaninsulin og veksthormon introdusert, og man fikk midler som gjør organ - transplantasjon mulig.

Bilder Askøy apotek interiør og eksteriør.

1995

Verne og byformingsplanen for Bergen sentrum ble utarbeidet i 1991. Planen viser at Svaneapotekets bygning og Ørnens gamle bygning i Nygårdsgaten er foreslått fredet -hvis truet. Båttrafikken ble flyttet til Strandkaien fra Tollbod - og Nykirkekaien.

Kart.

En del av apotekene flyttes nå til kjøpesentrane i de nye bydelene f. eks. vil Ørnen få lokaler i Lagunen. I Bergen sentrum vil det innen kort tid bare være 4 apotek igjen.

Svaneapoteket - som har eksistert gjennom hele denne perioden, fra 1595 til 1995, har gjennomgått forandringer, med økonomisk vekst og nedgang, branner og gjennoppbygging. Det ble i 1990 - årene bygget om for å tilpasse et gammelt apotek til den nye tid. De nye selvvalgsreolene bleutført i samme formspråk som interiørene fra 1921, men med standardisert innmat. Apoteket fikk ny skranke, tilnærmet lik den fra 1921. Ombyggingen viser et nytt syn på verdier og pietet for de gamle apotekinteriørene. Apotekets tradisjon og seriøsitet skal vises i utformingen av interiøret.

Bilde Svaneapoteket etter ombygning.

På 1990-tallet har stadig flere legemidler blitt unntatt fra reseptplikt i små - pakninger bl.a. midler mot allergi. Tidligere var legemidlene naturstoffer og funnet ved en tilfeldighet, nå er som regel nye legemidler et resultat av målrettet leting.Farmasien har som nevnt vært et fag i langsom utvikling, preget av tradisjoner, men i dette århundre har den farmasøytiske vitenskap gjennomgått en rivende utvikling. Et utall nye virksomme substanser er kommet til i løpet av de 400 år apotekene har hatt offisiell status her i landet. Noen av de eldste er fremdeles i bruk og legemiddelformer får til tiden en renessanse, f. eks. kan man trekke paraleller fra “emplastre” omtalt på 1700- tallet til dagens plastre tilsatt legemidler mot f. eks. reisesyke, klimateriebesvær og angina.

Fremtiden

Kart som viser fremtidens bybane.

I tilfelle planene om bybane i Bergen blir realisert, kan dette bidra til mindre biltrafikk i sentrum som vil kunne få nytt liv som boområde. Befolkningen i de sentrale deler av byen vil få muligheter til rekreasjon i området rundt Store Lungegårdsvann.

En av apotekenes viktigste oppgaver, også i fremtiden, vil være informasjon om riktig legemiddelbruk. Trolig vil stadig flere potente legemidler bli unntatt fra reseptplikt i småpakninger. Selvmedisinering og stadig raskere utskrivninger fra sykehusene vil føre til enda større behov for veiledning fra apotekets side. Det vil trolig bli mulig å få timeavtale med farmasøyter i egne informasjonsrom for nøyere gjennomgang av kundens medisinbruk. Estetikken i apoteklokalet, som fikk sin renessanse på 1990-tallet og som har røtter på 1700-tallet, vil kunne utvikles videre hvis ikke lovgivningen medfører at vi får en vridning mot “drug-store” lignende tilstander, der apotekvarene bare blir en liten del av vareutvalget.

Bilde fra Haukeland sykehusapotek.

Forhåpentligvis vil det bli funnet stadig virksommere midler mot HIV-viruset og andre trusler mot liv og helse, men stadig nye farer dukker opp rundt “neste sving” , og utfordringene for apotekvesenet blir etter alt å dømme ikke mindre i de nærmeste 10-år.

Drogenes og legemiddlenes historie

Droger.jpg
Extractum 025.jpg
Planter

Troen på og kunnskapen om helbredende urter går tilbake til oldtiden. Utallige var de viltvoksende planter som ble brukt. Som eksempler kan nevnes: tepperot, søterot, linnea, groblad, nesle, kjerringrokk, revebjelle, kvann, sjørbuksurt. Ofte skulle en og samme plante kunne brukes som middel mot mange forskjellige sykdommer - og en og samme sykdom skulle kunne motvirkes av mange planter. I noen tilfeller brukte man roten, i noen blad eller blomst. En del av disse plantestoffene har reell effekt, så ekstrakter av dem har vært anvendt opp mot vår tid, men de fleste var helt uten effekt og noen direkte giftige. Etter innføringen av kristendommen brakte munker med seg fra utlandet kunnskap om legende urter og krydderplanter som de dyrket i norske klosterhager, f. eks kamille, baldrian og opiumsvalmue. Mange av disse har senere forvillet seg. Mye av denne kunnskapen forsvant da reformasjonen kom og klostrene ble nedlagt, men senere er tradisjonene tatt opp igjen i apotekenes urtehager. For Bergens vedkommende har vi ingen sikre opplysninger om klosterhager, men de har ganske sikkert eksistert.

Dyr

Deler av dyr i tørket eller pulverisert form var og i bruk som “Droge”. F. eks. vet vi at slanger, firfirsler, skorpioner og visse insekter ble brukt. Giftige slanger og huggorm kan skade og drepe mennesker, men selv er de immune. Det fikk folk til å tro at huggorm / slangekjøtt inneholdt stoffer som beskyttet mot sykdom. Skorpionolje ble brukt mot gikt. “Spanske fluer” ble anvendt for å øke blodtilstrommingen til visse kroppsdeler.


Farmasihistorie

Den eldste kjente medisinske urtebok er kinesisk fra år 2700 f. kr. Den egyptiske “Papyrus Ebers” kom i 1530 f. kr. Boken omtaler 700 legeplanter. Fønikerne brakte kunnskapen til antikkens Europa.

HIPPOKRATES (460f.kr.) var lege og skrev de første europeiske avhandlinger om legeplanter. “Corpus Hippocraticum”. Han formulerte også en rekke viktige terapeutiske prinsipper.

DIOSKORIDES (ca. 360 f. kr.) utarbeidet “De Materia Medica” som beskriver 600 legeplanters utseende, oppbevaring, bruk og virkning. Den var i bruk langt opp i middelalderen.

GALENOS (131 f. Kr.) praktiserte i Roma og forfattet en bok som omtaler 473 planter, de fleste urin- eller svettedrivende. Hans oppfatning var at det viktigste for kroppen var utdrivende midler. Han trodde og på kombinasjonen av stoffer med forskjellig effekt, og sammensatte legemidler kalles den dag i dag “galeniske preparater”. Hans syn ga grunnlaget for synet på medisinbruk opp til 15-1600-årene.

HENRIK HARPESTRENG er den mest kjente skandinaviske forfatter og oversetter av bøker om legemidler. PÅ 1200-tallet var han student ved Det medisinske fakultetet i Salerno.

PARACELSUS ( 1493 - 1541) brøt med den galenske lære. Han hevdet at sykdom var kjemisk betinget og måtte behandles kjemisk. Hans syn har vist å ha mangler, men førte til at fremstillingen av rene kjemiske substanser tok fart. Paracelcus mente at den enkelte plante eller det enkelte mineral hadde en spesiell legende kraft. De skulle ikke kombineres slik Galenos hevdet.

Apoekernes betydning for faget, byen og samfunnet

Extractum 029.jpg
Extractum 032.jpg
Extractum 031.jpg
Extractum 033.jpg
DE BESCHE

JOHAN de BESCHE fikk i 1688 bevilling som apoteker i Bergen. Fra 1691 var han eneapoteker. Apoteket holdt som nevnt til i en steinbygning i Strandgaten. Påmurveggen som vendte ut mot Apotekersmuget stod hans initialer på en jernplate. Han overtok urtehagen etter den tidligere apoteker Hans Blatt. Hagen var delt i 8 felt og lå ved Lille Lungegårdsvann.

JOHAN PETER de BESCHE (1702 - 1746) fullførte “eXamen chemico pharmaceuticum” etter studier i Tyskland, Preussen og Polen. Han fikk bevilling til å drive sin fars apotek og må etterhvert ha blitt en svært velstående mann. Det fremgikk bl.a. av at han bygget en fornem bolig i tilknytning til farens urtehage og anla en renessansehage ved siden av. Han ble ved sin død gravlagt i Domkirken “bagved alteret”.

JOHAN CARL de BESCHE (1737 - 1787) var tredje generasjon på Svaneapoteket. Etter å ha fullendt sin “ examen chemo- pharmaceuticum” i Kjøbenhavn, overtok han apoteket. Han fortsatte sin fars botaniske interesse og før han slo seg ned i Bergen, studerte han under Linné i Uppsala. Hjemme i Bergen bodde han i familiehuset og anla barokkhagen som kartet viser. Huset er avbildet i høyre hjørne, og urtehagen sees med sine 8 felt. Hans posisjon i byen vises ved at han ble begravet i Domkirken “muret begravelse(sølvstakene var fremme)”. Et gravskrift forfattet av biskop Johan Nordal Brun, omtaler ham “som en Mand av fin Dannelse og ædel Karakter” og “hans Hus var et av de mest glimrende i Bergen” Han hadde bare et barn, en datter, men hun giftet seg med den etterfølgende apoteker, Christian Friderich Nebelung.


LØVEAPOTEKET

Fra den tiden da Svaneapoteket og Løveapoteket var enestående har det vært skiftende forhold mellom dem, det har både vært konkurranse og samarbeide mellom apotekerne. Flere av Svaneapotekets senere apotekere har “diciplineret” ved <løveapoteket. I våre dager er Løveapoteket blitt en filial under Svaneapoteket.

Den første apoteker het Elias Prom og kaldtes “indfødt dansk mand” Han fikk bevilling i 1705. Siden apoteker de Besche bare noen få år før hadde fått bevilling som eneapoteker, så han på et nytt apotek som en inngripen i hans rettigheter. Forholdet mellom dem var derfor ikke det beste. ELIAS PROM hadde økonomiske vanskeligheter ved apoteket i perioder, og skaffet seg biinntekter ved å forsyne kirkene i Begen by og stift med vokslys.

LUDWIG ULRICH DüNNER kom fra Tyskland og bestyrte Løveapoteket samtidig som han forpaktet Svaneapoteket. Han kjøpte Løveapoteket i 1725.

ANDREAS LUDWIG DüNNER (1724 - 1779) studerte i Tyskland og fullførte eksamen i Kjøbenhavn, før han overtok Løveapoteket etter sine foreldre .

HONNE BEENKEN DüNNER(1756 - 1811) tok også eksamen i Kjøbenhavn før han overtok apoteket. Testamentarisk gav han 500 Rdl til et orgel i Nykirken i Bergen. Han overdro så apoteket til GEORG HERMAN MONRAD.

Apotekerne MONRAD ble ved Løveapoteket i flere generasjoner ut gjennom 1800-tallet, og mange av dem var høyt ansette vitenskapsmenn. Deres økonomi og posisjon i samfunnet var god. Det sies om den nye apotekbygningen på Holbergsalmenning at det var det første moderne forretningslokalet og rikest dekorerte, vareutsalget i byen.


BULL

OLE BORNEMANN BULL (1747 - 1810) var elev hos apoteker Dünner på Løveapoteket. Etter flere år i utlandet hvor han også ble utdannet til skipskirurg, fikk han i 1796 bevilling til å drive Svaneapoteket. Han fikk stor anseelse som apoteker også utenlands. Han arvet fra sin moster eiendommen Valestrand på Osterøy. Huset der ble familiens eiendom i generasjoner.

JOHAN STORM BULL(1787 - 1838) var elev ved farens apotek før han studerte i Erfurt, Paris og København. Etter fullført eksamen overtok han farens apotek i 1811. Han var en samfunnsengasjert mann og i en årrekke var han medlem av direksjonen for Bergen Museum.Han var også en habil fiolinist og ledet et lite kammer-orkester som hadde huskonserter i hans hjem. Han ble far til fiolinister Ole Bull. Den andre sønnen ble farmasøyt og bestyrte apoteket noen år for sin mor, etter farens død. Familien brukte Valestrandshuset,( kanskje mest kjent som fiolinisens bolig) som sommerbolig.


LOTHE

JOHAN OLAI LOTHE (1818 - 1872) var elev ved Løveapoteket i Bergen før han etter fullført eksamen kjøpte Svaneapoteket av Bull i 1848 - “med privilegium, gård, varer og inventar”. Lothe var også svært samfunnsengasjert og medlem ab Bergen kommunestyre.

JOHAN LOTHE (1855 - 1928) fikk bevilling til å drive farens apotek i 1882. Han ble en høyt ansett fagmann og fortsatte de tidligere apotekeres samfunnsengasjement. Han var bl.a. medlem av Bergen bystyre, Katedralskolens forstanderskap, inspeksjonen for st. Jørgen hospital, styret for Bergen Museum samt stortingsrepresentant.

JOHAN OLAF LOTHE (1897 - 1965) drev apoteket etter sin far fra 1928.

Apotekenes innredning og funksjon.

Litteratur

Vi

Vi har flere bilder trykk på lenken:
Extractum- 400 år.