Apotekvesenet

Farmasihistorie fagwiki
Revisjon per 30. sep. 2021 kl. 11:28 av Nina (diskusjon | bidrag) (Historie)
Hopp til: navigasjon, søk

Apotekvesenet er et begrep brukt om apotekdriftens organisasjon og funksjoner. Begrepet er satt sammen av apotek og vesen i betydning fellesbetegnelse for alt det som hører til, har sammenheng med yrke, etat, institusjon, arbeid e.l.

Apotekene skal sikre forsvarlig utlevering av legemidler og bidra til riktig legemiddelbruk. Apotekansatte er den type helsepersonell som de fleste er hyppigst i kontakt med!

Historie

På 1600-tallet inngikk kongen kontrakt med den enkelte apoteker. Apotekene var strengt regulert og apotekeren respektert. I samfunnet rådet en tanke om at en velstående apoteker var en slags garanti for at innbyggerne fikk tilgang på gode legemidler. Frem til midten av forrige århundre foregikk det meste av legemiddelproduksjonen på det enkelte apotek. Det ble trillet piller, presset tabletter og fremstilt kremer og salver. Over salgsdisken ble det ekspedert, på bakrommene produsert.

Apotekvesenets organisering har vært gjenstand for omfattende diskusjoner. Viktige målsetninger for myndighetene har vært et mest mulig kostnadseffektivt distribusjonssystem for legemidler samt å begrense de stadig økende legemiddelutgiftene.

Fra andre halvdel av 1980-årene ble apotekvesenet analysert, kritisert og forsvart. Helsedirektoratet og Norges Apotekerforening, som sammen sto for styret og forvaltningen av apotekene, ønsket å videreføre den etablerte, sentralt ledede fagstyremodellen. Sentral planlegging og detaljoppfølging av driften av hvert apotek var viktig. Kritikere, etter hvert særlig fra Sosialdepartementet og Finansdepartementet og også fra andre deler av forvaltningen, utviklet og etablerte en omfattende argumentasjon for hvorfor endringer burde finne sted. De ønsket i større grad å legge til rette for markedsregulering av apotekdriften.

I løpet av 1990-årene ble forsvarerne av det bestående apotekvesenet presset tilbake steg for steg i en prosess ledet av embedsmenn i Sosialdepartementet. I 1995 utarbeidet Sosialdepartementet et samlenotat om organiseringen av legemiddeldistribusjonen. Notatet fulgte som et vedlegg til statsbudsjettet for 1996 og ble lagt til grunn for et nytt utvalg, nedsatt i januar 1996. Det var bredt sammensatt og ble ledet av professor i økonomi Steinar Strøm ved Universitetet i Oslo. Mandatet var å vurdere ulike (økonomiske) modeller for legemiddelomsetningen både i grossist- og detaljistleddet. Posisjonene som var utviklet gjennom den foregående tiårsperioden, ble reprodusert og forsterketi utvalget, som delte seg i en farmasøytfraksjon og en økonomfraksjon. Strømutvalgets innstilling og apoteklovproposisjonen (1998) la til rette for den nye apotekloven i 2001.

I 2001 kom ny apoteklov. Loven innebar fri apoteketablering og dannet grunnlag for kjededanning og økningen i antall apotek i tiårsperioden etter at loven trådte i kraft. Over natten gikk apotekene fra å være eid av farmasøyter til å kunne bli eid av nesten hvem som helst. Der man før måtte søke om bevilling for å åpne et nytt apotek, ble det fritt fram å etablere flere. På kort tid var apotekene eid av kjeder som igjen er kontrollert av internasjonal legemiddelindustri. Kjedene som raskt dukket opp, ble et nytt nivå og et mellomledd mellom apotekene og myndighetene. For kundene har loven og omleggingene den førte til, gjort apotekene mer tilgjengelige. Det er blitt mange flere apotek, de er åpne lenger, ekspederingen går raskere og det er større grad av selvbetjening.