Forskjell mellom versjoner av «Apotekvesenet»

Farmasihistorie fagwiki
Hopp til: navigasjon, søk
Linje 4: Linje 4:
 
Apotekene skal sikre forsvarlig utlevering av legemidler og bidra til riktig legemiddelbruk. Apotekansatte er den type helsepersonell som de fleste er hyppigst i kontakt med.
 
Apotekene skal sikre forsvarlig utlevering av legemidler og bidra til riktig legemiddelbruk. Apotekansatte er den type helsepersonell som de fleste er hyppigst i kontakt med.
  
I forbindelse med den nye apotekloven som kom den l. mars 2001 har apotekvesenet forandret seg vesentlig. Fra å være et monopolmarked med sterk regulering fra myndighetenes side har private nå kunnet eie apotek (Lov om Apotek. 2001). Apotekloven ble endret. Helseforetaksloven ble vedtatt. Disse endringene medførte en rekke endringer for apoteknæringen. De viktigste var at den strengt regulerte eierskapsstrukturen ble endret. Der myndighetene hadde full kontroll over eierskapene til apotek, ble apotek solgt til internasjonale kjeder. Offentlige apotek ble organisert i det vi kjenner som dagens Helseforetak og eierstrukturen ble endret fra fylkeskommunal til statseid.  
+
I forbindelse med den nye apotekloven som kom den l. mars 2001 har apotekvesenet forandret seg vesentlig. Fra å være et monopolmarked med sterk regulering fra myndighetenes side har private nå kunnet eie apotek, ''Lov om Apotek. 2001''. Apotekloven ble endret. Helseforetaksloven ble vedtatt. Disse endringene medførte en rekke endringer for apoteknæringen. De viktigste var at den strengt regulerte eierskapsstrukturen ble endret. Der myndighetene hadde full kontroll over eierskapene til apotek, ble apotek solgt til internasjonale kjeder. Offentlige apotek ble organisert i det vi kjenner som dagens Helseforetak og eierstrukturen ble endret fra fylkeskommunal til statseid.  
  
 
==Historie==
 
==Historie==

Revisjonen fra 4. jan. 2022 kl. 20:06

Apotekvesenet er et begrep brukt om apotekdriftens organisasjon og funksjoner. Begrepet er satt sammen av apotek og vesen i betydning fellesbetegnelse for alt det som hører til, har sammenheng med yrke, etat, institusjon, arbeid e.l.

Apotekene skal sikre forsvarlig utlevering av legemidler og bidra til riktig legemiddelbruk. Apotekansatte er den type helsepersonell som de fleste er hyppigst i kontakt med.

I forbindelse med den nye apotekloven som kom den l. mars 2001 har apotekvesenet forandret seg vesentlig. Fra å være et monopolmarked med sterk regulering fra myndighetenes side har private nå kunnet eie apotek, Lov om Apotek. 2001. Apotekloven ble endret. Helseforetaksloven ble vedtatt. Disse endringene medførte en rekke endringer for apoteknæringen. De viktigste var at den strengt regulerte eierskapsstrukturen ble endret. Der myndighetene hadde full kontroll over eierskapene til apotek, ble apotek solgt til internasjonale kjeder. Offentlige apotek ble organisert i det vi kjenner som dagens Helseforetak og eierstrukturen ble endret fra fylkeskommunal til statseid.

Historie

På 1600-tallet inngikk kongen kontrakt med den enkelte apoteker. Apotekene var strengt regulert og apotekeren respektert. I samfunnet rådet en tanke om at en velstående apoteker var en slags garanti for at innbyggerne fikk tilgang på gode legemidler. Frem til midten av forrige århundre foregikk det meste av legemiddelproduksjonen på det enkelte apotek. Det ble trillet piller, presset tabletter og fremstilt kremer og salver. Over salgsdisken ble det ekspedert, på bakrommene produsert.

Apotekvesenets organisering har vært gjenstand for omfattende diskusjoner. Viktige målsetninger for myndighetene har vært et mest mulig kostnadseffektivt distribusjonssystem for legemidler samt å begrense de stadig økende legemiddelutgiftene.

Fra andre halvdel av 1980-årene ble apotekvesenet analysert, kritisert og forsvart. Helsedirektoratet og Norges Apotekerforening, som sammen sto for styret og forvaltningen av apotekene, ønsket å videreføre den etablerte, sentralt ledede fagstyremodellen. Sentral planlegging og detaljoppfølging av driften av hvert apotek var viktig. Kritikere, etter hvert særlig fra Sosialdepartementet og Finansdepartementet og også fra andre deler av forvaltningen, utviklet og etablerte en omfattende argumentasjon for hvorfor endringer burde finne sted. De ønsket i større grad å legge til rette for markedsregulering av apotekdriften.

I løpet av 1990-årene ble forsvarerne av det bestående apotekvesenet presset tilbake steg for steg i en prosess ledet av embedsmenn i Sosialdepartementet. I 1995 utarbeidet Sosialdepartementet et samlenotat om organiseringen av legemiddeldistribusjonen. Notatet fulgte som et vedlegg til statsbudsjettet for 1996 og ble lagt til grunn for et nytt utvalg, nedsatt i januar 1996. Det var bredt sammensatt og ble ledet av professor i økonomi Steinar Strøm ved Universitetet i Oslo. Mandatet var å vurdere ulike (økonomiske) modeller for legemiddelomsetningen både i grossist- og detaljistleddet. Posisjonene som var utviklet gjennom den foregående tiårsperioden, ble reprodusert og forsterketi utvalget, som delte seg i en farmasøytfraksjon og en økonomfraksjon. Strømutvalgets innstilling og apoteklovproposisjonen (1998) la til rette for den nye apotekloven i 2001.

I 2001 kom ny apoteklov. Loven innebar fri apoteketablering og dannet grunnlag for kjededanning og økningen i antall apotek i tiårsperioden etter at loven trådte i kraft. Over natten gikk apotekene fra å være eid av farmasøyter til å kunne bli eid av nesten hvem som helst. Der man før måtte søke om bevilling for å åpne et nytt apotek, ble det fritt fram å etablere flere. På kort tid var apotekene eid av kjeder som igjen er kontrollert av internasjonal legemiddelindustri. Kjedene som raskt dukket opp, ble et nytt nivå og et mellomledd mellom apotekene og myndighetene. For kundene har loven og omleggingene den førte til, gjort apotekene mer tilgjengelige. Det er blitt mange flere apotek, de er åpne lenger, ekspederingen går raskere og det er større grad av selvbetjening.

Målsetninger

Det er samfunnet som har trukket opp de overordnede målsettinger for apotekvesenet, blant annet i Stortingsmelding 41 Helsepolitikken mot år 2000.

Sitat Hovedmålet for apotekvesenet må være å yte samfunnet best mulig farmasøytisk service. Dette krever at apotektjenesten ses i sammen heng, planlegges og utbygges i takt med det øvrige helsestell. Sitat
Stortingsmelding 41 Helsepolitikken mot år

2000

Med særlig henblikk på apotekfunksjonen kan målsettingen konkretiseres i følgende hovedpunkter:

  • 1. Det må sikres tilstrekkelig tilgang på lege midler. Befolkningen i alle deler av landet må

ha rimelig lett adkomst til apotektjeneste. Pub likum bør få den service de har behov for uten unødig forsinkelse.

  • 2. Legemidlene må være av god kvalitet. Sikkerhetstiltakene i systemet og apotekenes ekspedisjonsrutiner må være betryggende.
  • 3. Det må treffes tiltak som kan sikre for svarlig og medisinsk riktig legemiddelbruk så vel i som utenfor institusjon. Nødvendig informasjon om legemiddelspørsmål må nå frem til alt helsepersonell som har tilknytning til medisinforsyningen. Apotekene må engasjeres i en med den øvrige helsetjeneste samordnet virksomhet som har til hensikt å fremme korrekt legemiddelhåndtering og bruk i befolkningen. Informasjonsformidling og veiledningsoppgaver må bli viktige sider ved apotekfarmasøytenes arbeids- og ansvarsområde.
  • 4. Apotekene bør, i den grad det er nødvendig og forholdene ligger til rette for det, yte service også på feiter innenfor helseområdet hvor apotekfunksjon ikke har monopolkarakter, bl.a. når det gjelder vareområde som sykepleieartikler, forbindingssaker, handikaphjelpemidler 0.1. og på feiter som alminnelig helseopplysningsvirksomhet, analyse- og laboratorietjenester, førstehjelp m.v.
  • 5. Prisene på apotekenes ytelser må være ens over hele landet og så lave som mulig under hensyntagen til at et tilfredsstillende kvalitets nivå skal opprettholdes. Ressursfordelingen mellom de ulike ledd innen legemiddelområdet må være rimelig i forhold til de oppgåver som skal skjøttes.

Litteratur

  • Stortingsmelding 41 Helsepolitikken mot år 2000