Anno NRK

Farmasihistorie fagwiki
Revisjon per 23. jan. 2015 kl. 22:14 av Nina (diskusjon | bidrag) (Oppskrifter)
(diff) ←Forrige versjon | se nåværende versjon (diff) | Neste versjon→ (diff)
Hopp til: navigasjon, søk
Kulisser som var bygget opp til serien
Foto: Nina Aldin Thune

Anno NRK var en fjernsynserie som ble laget i 2014 og vist første gang våren 2015.

Serien var et nyutviklet konsept laget av selskapet Strix i samarbeid med NRK. Deltakerene skulle leve isolert fra omverdenen i ti uker satt tilbake til år 1764. Programleder for serien var Selda Ekiz. Både seere og deltakerene skulle lære mer om den urbane siden av norsk levesett i gamle dager. En skulle vise historien vår fra 250 år siden og kontrastene til vår tid.

Serien

Grønnsaker som fantes på 1700-tallet
Foto: Nina Aldin Thune
Høner gav deltakerene egg
Foto: Nina Aldin Thune
Selda Ekiz programleder for serien
Foto: Nina Aldin Thune

Anno ble spillt spilt inn i Bergen og hadde 14 deltagere. I løpet av 10 uker konkurrerte deltagerne mot hverandre i kunnskap og ferdigheter som var nyttige i 1764. Målet var å bli den beste borgeren i byen som på den tiden var den viktigste i Norge. Deltakerene gikk gjennom en klassereise, og til slutt sto det igjen én vinner som fikk borgerbrev i byen.

Hver uke fikk deltakerne et ukesoppdrag, og de to gruppene som er delt inn i menn og kvinner skulle velge hver sin svennelærling Svennelærlingene skulle utføre ukeoppdraget, og mot slutten av uka skulle det avgjøres av en oldermann hvilken svennelærling som hadde gjort det best i faget. Den lærlingen som vinner, blir svenn, og har steget ett hakk på klassereisen.

Uken etter at svennen hadde bestått ukesoppdraget, skulle han eller hun prøve seg på en mesteroppgave. Da skulle svennen lede hele gruppen gjennom en oppgave, og lære bort kunnskapen han eller hun tilegnet seg uken før. Hvis oppgaven svennen og resten av gruppen har gjort ble godkjent, ble svennen mester. Han eller hun hadde dermed steget enda et hakk på rangstigen, og kunne få enda flere goder som var fine å ta med seg videre i konkurransen.

Det laget som hadde den tapende svennelærlingen, lå tynnere an. Det vinnende laget med svennen i spissen, valgte en deltaker som ble førsteduellant.

De andre deltakerne på det tapende laget måtte ut i en turnering der det var ulike oppgaver som skulle løses. Taperen av tuneringen ble andreduellant og møtte førsteduelanten i en duell. Taperen av denne duellen måtte forlate Anno. Da 10 uker var gått fikk en deltaker borgerbrev og kunne kalle seg borger i Bergen.

<videoflash>_CZL9Op5aHc</videoflash> Film fra NRK

 

Kulisser

I løpet av sommeren 2014 ble omgivelsene som deltakerene skulle bo i bygget opp. Det ble også dyrket grønnsaker og noen få medisinplanter. Grønnsakene ble spist av deltakerene.

Historiske presentasjoner

Innspillingen skjedde ii den historiske delen av byen som var en del av Bergen allerede for 250 år siden. Da var byen i hovedsak lokalisert i områdene rundt Vågen, altså midt i dagens nåværende sentrum og i områder som var naturlige for tidsepoken som Gamle Bergen, Lepramuseet og i Urtehagen ved Lepramuseet St.Jørgens Hospital.

I de forskjellige episodene var det historiske presentasjoner der en gikk dypere ned i emner i tilknytning til svenneoppgaven. Disse faktafortellingene skulle gi bakgrunn for oppgavene deltagerne fikk. Det ble også laget relevante tidsbilder som skulle fortelle historien om byen Bergen og om hvordan folk levde. Programlederen møtte da ulike fagfolk i Bergen, og utførte forskjellige oppgaver sammen med dem. Dette foregikk i 2014-talls byen og en prøvde å gjenskape gamle teknikker så godt det lot seg gjøre.

Farmasihistorie

En av de historiske tilbakeblikkene omhandlet apotek,farmasi og ikke minst farmasihistorie. Serien var fra 1764 og det ble brukt oppskrifter som var langt eldre. Redskapene som ble brukt var vekter og pillebrett som nok er nyere, men morter og pistil har en nok hatt også på 1700-tallet. På 1700-tallet vle mange legemidler laget av planter eller deler av dyr.

De første apotekene i Norge

Det første apoteket man kjenner til i Norges er den hollandske handelsmannen Lambert Gregersøn Friis apotek i Bergen, opprettet i 1588. Det var vanlig på den tiden at kjøpmenn og urtekremmere handlet med medisiner, men Friis drev antakeligvis mer spesialisert og mer omfangsrikt. Fem år senere startet en annen hollandsk handelsmann, ved navn Nicolaus de Freundt, apotek i Bergen (Svaneapoteket i Bergen), og i 1595 mottok han Norges første apotekbevilling, av kong Christian IV.

Tidligere hadde medisinvarer blitt forhandlet av kjøpmenn og såkalte skreppekremmere. Omstreifende personer, såkalte landfarere eller circumforanei, mente å kunne kurere folk, og mange kloke koner og menn var i virksomhet. Til en viss grad var det også mulig å få behandling i klostrene, hvor det fantes store kunnskaper om legmidler. Men i byene var det visstnok vanlig at barbarere, eller bartskjærere, behandlet sår og utførte andre enklere legeoppgaver, ofte med fatale konsekvenser.

Med reformasjonen og oppløsning av klostrene ble det imidlertid offentlig politikk å bygge ut et lege- og apotekvesen i Danmark-Norge. Det ble etterhvert opprettet apotek i Christiania (Svanen i 1628 og Elefanten i 1672), Stavanger (Hygiea i 1650), Kristiansand (Elefanten i 1651) og Trondheim (Løven i 1661).

Forordningen av 1672 - Norges første apoteklov

Norges første apoteklov, eller "forordning", så dagens lys i 1672, og ble gjeldende helt til 1909! Bakgrunnen for loven var misnøye blant publikum og legene. Legene klaget over at apotekerne opptrådte som leger, og folk klaget for upålitelig behandling.

Gjennom denne bestemmelsen betydde forordningen at apotekdrift ble en særskilt næring. Apotekerne måtte ha bevilling og ble underkastet streng kontroll. De måtte holde et stort utvalg varer som skulle være tilgjengelig for publikum døgnet rundt, også uten kontant betaling. Til gjengjeld oppnådde apotekerne viktige fordeler, med arverett til privilegiet som det mest særpregede. De fikk også beskyttelse overfor andre profesjoner, blant annet leger og handelsmenn. Apotekerne derimot fikk få lov til å selge vin, urter og krydder. Dette fordi de bedre skulle holde apoteket ved like, respektere taksten, og ha en kompensasjon for alle de varer som ble fordervet og måtte kastes. De ble dessuten fritatt fra alle slags borgerplikter.

Utsalgene

Apoteket var et av de første stedene der handelen som ble bedrevet utviklet en egen form for interiør. Dels var grunnen krav til lokalene fra lovtekster, dels et ønske om å bruke tegn og symboler som fortalte noe om virksomheten. Offisinet var stedet der apotekets fagkunnskap og kunden møtte hverandre i passende omgivelser. Apoteket utviklet derfor en egen ikonografi som fortalte om virksomheten og hjalp publikum til å kjenne seg igjen.

1764

I 1764 hadde Bergen 2 apotek Svaneapoteket og Løveapoteket. Svaneapoteket var landets første og ble opprettet i 1595. Det er fortsatt i drift og er regnet som landests eldste igangværende bedrift. Vi vet ikke sikkert hvor apoteket lå i begynnelsen, men mye tyder på at det kan ha holdt til i Strandgaten. Svaneapoteket var den første bygningen som ble bygget opp etter bybrannen i 1916. Apotekene hadde hager der en dyrket medisinplanter. Svaneapotekets hage strakk seg over store deler av Ole Bulls plass. Løveapoteket holdt til lengre ut mot Nordnes og fikk bevilling i 1705. Apoteket har hatt en urtehage på klosteret.

Anno

I Anno ble det laget en del preparater som kunne være fra 1700-tallet for så å få publikum til å prøve dem. Det ble brukt innholdstoffer som en kunne brukt for 250 år siden. Planter ble hentet fra Urtehagen ved Lepramuseet St.Jørgens Hospital. Først så en på plantene, i hagen, de ble høstet og tørket for at det skulle være mulig å lage legemidlene. Av de forskjellige drogene ble det laget salve, piller og mikstur.

Medisinplanter som ble brukt var: Achillea millefolium, Althaea officinalis, Artemisia absinthium,

Blodigle

Standkar til blodigler
Foto: Nina Aldin Thune

Blodiglen ble brukt til årelating, og var et av middelalderens viktigste medisinske hjelpemidler, og kunnskap og tradisjoner har levd videre i folkemedisinen helt opp til vår tid. Tradisjonene er fremdeles sterke i Øst-Europa hvor mennesker stadig behandles med blodiglekur.

Bartskjæreren var byhåndverkeren som behersket kunsten å årelate sine pasienter.

På 1800-tallet ble blodiglene også benyttet på sykehus. I 1850 ble det brukt 100 millioner blodigler på sykehusene bare i Paris.

Blodigler er en droge som var i salg på apotekene til inn på 1900-tallet. Man hadde spesielle iglekrukker til å oppbevare levende blodigler på. Det fortelles om hvordan gutter kunne skaffe seg ekstrainntekter ved å senke kroppen sin i ei tjønn der det var igler og la dyrene bite seg fast, slik at de kunne samles på et glass og selges på apotek i nærmeste by.

I 1980-årene fikk blodiglene fornyet aktualitet i forbindelse med kirurgi, ved påsying av legemsdeler. Det vanskelige er å få blodomløpet i gang igjen, og blodtilførselen til en påsydd kroppsdel er det enkleste. Blodigler kan sørge for å fjerne blod fra en påsydd finger, til også venene fungerer.

 

Oppskrifter

<videoflash>ZO7kKS7Vmyk</videoflash>

Grasløksmørjelse.

Eit eldgammalt preparat som det er svært enkelt å framstilla til behandling av hudområde infiserte av sopp, som fotsopp og ringorm.

Frisk grasløk vart tygd eller knust til ein graut og smurd på det aktuelle hudområdet, mellom tær, der det klødde, eller på eit kinn, ei hand eller ein arm der det dukka opp ein runding av ringorm som ein kunne få smitte av frå kyrne i samband med mjølking.

Andre løksortar som ramsløk, purre og det grøne på kepaløken kan brukast på same måten.

Dosering: påsmørjast 3 gonger dagleg til vondet er borte.


Løk.

Utvortes bruk

Frisk løksaft frå all slags løk vart brukt på bi- og vepsestikk og på soppsjukdommar.

Kokt, varm løk vart lagt som grautomslag på forstuva ledd og på byllar, vart òg brukt til å trekkja ut puss frå sår.

Kokt, avkjølt løk vart brukt som ein lindrande salve på irritert og raud hud.

Innvortes bruk

Løk har svært mange gode eigenskapar. Desse er mest uttalte hjå kvitløken, men alle løksortane har dei same gunstige verknadene i større eller mindre grad.

Løk verkar antiseptisk, er bakterie-, sopp- og virushemmande, antioksidant, blodsukkersenkande, kolesterolregulerande, blodåreutvidande, blodtrykkregulerande, blodtynnande, antikoagulerande, appetittvekkjande, stimulerer utskiljing av fordøyingsvæsker, fjernar innvolsparasittar, er slimløysande, hostedempande, urin- og sveittedrivande og febersenkande.

Vikingsårsalve.

Achillea millefolium 283.jpg

Achillea millefolium. Ryllik.

Ryllik er ei plante som er svært tilpassingsdyktig og som veks i det meste av Europa, både i sør og nord.

Ryllik er brukt først og fremst som sårmiddel i fleire tusen år. Dei romerske legionærane hadde frisk ryllik med seg på tokt til å stoppa blod og reinsa sår med. Dei knuste rylliken mellom fingrane og la han direkte på såret. Ved naseblod laga dei rullar/tampongar av knust ryllik og stakk opp i nasen. Ryllik vart òg brukt ved plagsame og blødande hemorroidar, då helst som avkok trekt inn i ein kompress av eit eller anna materiale. Vikingane laga sårsalve av ryllik og svinefeitt (smolt), ein tradisjon som har halde seg opp mot vår tid i nordområda.

Eigenskapar og verknad

Krampeløysande, muskelavslappande, samantrekkjande, sårheilande, blodstillande, blodreinsande, slimløysande, sveittedrivande, feberseinkande, opnar perifære blodkar, blodtrykkssenkande, blodproppførebyggjande, mildt urindrivande, antiseptisk på urinvegane, menstruasjonsregulerande, betennelseshemmande, appetittvekkjande og fordøyingsfremjande.


Vikingsårsalve

Også brukt i det gamle Hellas og i Romarriket og opp mot vår tid i sameland.


Ein neve tørka ryllik eller dobbel mengd frisk ryllik rørast inn i ei høveleg mengd svinefeitt.

Rylliken knusast først til fint pulver/ jamn graut og rørast så inn i nokolunde lik mengd svinefeitt til fargen blir nokolunde jamn, så rører ein inn meir svinefeitt til ein er nøgd med fargen og konsistensen.


Malurtdraaber.

Malurt.jpg

Herba Absinthii. (Ph. Norv. 1895) Malurt.

Artemisia Absinthium L. Compositae. Fleraarig urt i Norge. Blade og top af den blomstrende urt. Blade og stilke er sølvglinsende graa, med fine, tiltrykte silkehaar. De nedre blade er stilkede, to-tredobbelt finnede, med spatelformede endeflige, de øverst siddende hele, lancetformede. Blomsterkurvene er smaa, kugleformede, nikkende, sidder i klaser, der sammen danner en forlænget, endestillet top. Blomsternes kroner er rørformede, gule. Lugter sterkt, aromatisk, smager meget bittert. Tykkere stilke skal fjernes før anvendelsen.

Eigenskapar og verknad
Innvortes

Aromatisk bitter, appetittvekkjande, fordøyingsfremjande, gallestimulerande, drep innvolsorm, krampeløysande, betennelseshemmande, desinfiserande, antiseptisk, menstruasjonsstimulerande, abortframkallande, febersenkande, mildt antidepressiv, lindrande ved revmatisme.

Utvortes

på skrammer, insektbit, lus, skabb, hudkløe, vonde musklar, avskrekkande middel mot møll og andre insekt.

Tinctura Absinthii (Ph. Norv. 1895) Malurtdraaber.

Herbae Absinthii partes viginti…………………………………20
Spiritus diluti partes centum……………………………………100

Heraf tilberedes tinktur. Skal være brunliggrøn. Smager bittert, lugter af malurt.

Vanleg dosering: 15-20 dropar i ½ glas vatn.

NB. Fårleg ved bruk i høge dosar over lang tid!

Altæasirup..

Köhler 008.jpg

Radix Althaeae. (Ph. Norv. 1895) Altæarod

Althaea officinalis L. Malvaceae. Urt med fleraarig rod, hjemmehørende og dyrket i Mellemeuropa. Ugrenet, ofte snoet, grovt længdefuret, for yderbarken befriet rod af vekslende længde, indtil 3 cm. tyk. Overfladen er hvid, filtet-trevlet, med gulbrune ar efter rodtrevler. Bruddet er melet, med fremstaaende fibre i den ydre del. Paa tversnittet sees en hvid bark og en svagt gul ved med utydelige marvstraaler. Smager slimet, sødlig.

Eigenskapar og verknad

Lindrar irriterte slimhinner, verkar slimløysande, hostestillande, roande, sveitte- og urindrivande, mildt avførande og sårheilande.


Syrupus Althaeae ( Ph. Norv. 1895) 'Altæasirup.

Radicis Althaeae concisae……………………………………..2
Radicis Glycyrrhizae concisae……………………………….2
Singulorum partes duae
Aquae destillatae quantum satis ad colaturam
partium qvadraginta……………………………………40
Sacchari albi partes sexaginta……………………………….60

Skaaren altæarod og lakrisrod afskyllas med koldt vand og macereres derpaa i 2 timer under gjentagen omrøring med saa meget vand, at der uden presning erholdes den angivne mængde sirup. Skal være klar og svagt gulfarvet.

Lakrisrot

Eigenskapar og verknad

Betennelseshemmande, febersenkande, slimløysande, hostedempande, slimhinnesmørjande, bakterie- og virushemmande, magesyredempande, sårheilande i mage og tarm, urindrivande og mildt avførande, antioksidant, aukar produksjon av kortison og adrenalin.

Mildt avførense altæapiller.

Pillebrett, Kaunas.JPG

Piluae Piller Pharm Norv 1895

Hvis ikke anden fremgangsmaade er foreskreven, iagttages følgende: De faste substanser pulveriseres, blandes nøyaktig og sammenarbeides med de øvrige stoffe, intil der er dannet en plastisk masse. Hvis de foreskrevne stoffe ikke kan danne pillemasse, er det tilladt som bindemiddel at anvende vand, spititus, glycerin, glycerinsalve, lakrisekstrakt, lakrisrod og alteæarod.

Mengden af de til en pillemasse benyttede tilsetninger bør afpasses saaledes, at pillerenes vegt saavidt mulig ikke overstiger 0.10 gram. Pillerne bestrøes hvis det er nødvendig og intet andet er foreskrevet, med lykopodium eller talkum.

For å gjera det enklere brukar vi kransekakemasse, som både ser ut som og har konsistens som autentisk pillemasse.

Mildt avførende altæapiller

Fol. Althaeae pulv. 5
Pulvis ad pilulae 5

Av dette lages 100 piller

Litteratur

Eksterne lenker

Vi

Vi har flere bilder trykk på lenken:
Anno NRK.