Forskjell mellom versjoner av «Symbolbruk i apotek»

Farmasihistorie fagwiki
Hopp til: navigasjon, søk
(Litteratur)
(Litteratur)
 
Linje 76: Linje 76:
  
 
==Litteratur==
 
==Litteratur==
* Eisleben, Klaus Wolff; «[https://publikationsserver.tubraunschweig.de/servlets/MCRFileNodeServlet/dbbs_derivate_00043812/1993_GdP_02.pdf Adler, Löwe, Hirsch und Bär, Ein Beitrag zu den Apothekennamen aus dem Tierreich»], Geschichte der Pharmazie 2. 1993 s. 32-37
+
* Eisleben, Klaus Wolff; «[https://publikationsserver.tu-braunschweig.de/servlets/MCRFileNodeServlet/dbbs_derivate_00043812/1993_GdP_02.pdf Adler, Löwe, Hirsch und Bär, Ein Beitrag zu den Apothekennamen aus dem Tierreich»], Geschichte der Pharmazie 2. 1993 s. 32-37
 
* Ekström, Stig; «[http://pharmhist.ownit.nu/Artiklar/djurnamn.html Varför hade så många apotek djurnamn?]»  Farmacihistoriska Sällskapets Årsskrift 1978
 
* Ekström, Stig; «[http://pharmhist.ownit.nu/Artiklar/djurnamn.html Varför hade så många apotek djurnamn?]»  Farmacihistoriska Sällskapets Årsskrift 1978
 
*Griffenhagen, George; «Signs and signboards of the pharmacy» i ''Norges Apotekerforenings Tidsskrif''t 97, nr. 9 1989 side 260-267
 
*Griffenhagen, George; «Signs and signboards of the pharmacy» i ''Norges Apotekerforenings Tidsskrif''t 97, nr. 9 1989 side 260-267

Nåværende revisjon fra 16. okt. 2018 kl. 23:45

Hygieabeger med slange fra Svaneapoteket i Lund
Foto: Nina Aldin Thune

Symbolbruken i apotek er bestemt av historien og den aktivitet som har vært i apotekene og den farmasihistoriske sammenhengen. I løpet av den tiden det har eksistert apotekutsalg har det bygget seg opp en helt spesiell ikonografi, eller et tegnspråk, som forteller om virksomheten som foregår i lokalene. Disse symbolene har en møtt i byrommene og inne i det enkelte apotek, og publikum har kunnet tolke dem og har forbundet dem med apoteket. Symbolene kan være billedfremstillinger, skulptur, gjenstander eller logoer.

Billedmotiver

Galenos og Hippokrates avbildet i krypten i Domkirken i Anagni sittende i et apotek
Foto: Nina Aldin Thune

I apotekene har det opp gjennom tidene vært en rik utsmykning i form av billedfremstillinger. Det kan se ut som om disse er nært knyttet til farmasihistorien og apotekvarers innholdsstoffer. Idemessig har det vært forbindelser mellom medisin og religion, hvor sykdom ble sett på som Guds straffedom, og Gud var den universelle doktor som kunne kurere alle lidelser hos menneskene. Fremstillinger av Kristus som apoteker er også vanlig, og i sin bok Medicine & Society in later medieval England, gir Carole Rawcliffe et bilde av dette. Hun hevder at kirken, helgener, magi, astrologi og plantetilberedninger var det som var tilgjengelig for et sykt menneske i middelalderens England. Mye av dette var nok også tilfelle i vårt land.

I apotekene kan en også se en sterk påvirkning av lærdom med røtter i antikkens Hellas som bli videreutviklet og videreført gjennom det arabiske område for så å komme tilbake til Europa på midten av 1200-tallet.

Billedmotiver i apotekene kan grovt deles i tre grupper:

  • Guder
  • Urter
  • Farmasitekniske motiv

Gudemotiver

Kosmas og Damian fra glasstaket fra Svaneapoteket i Larvik , nå Norsk Farmasihistorisk Museum i Oslo
Foto: Nina Aldin Thune

Apotekene har fra de eldste tider hatt motiver som på en eller annen måte kan føres tilbake til en personifisert guddom. Helt til de siste år har det vært vanlig å bruke et beger med en slange som symbol for apotekene, ikke bare i Norge, men med variasjoner over store deler av verden. Dette kan føres tilbake til den greske gudinnen Hygiea som var guden Asklepios datter. Hun avbildes som oftest den hellige slangen som drikker av begeret.

Det var vanlig å finne personifikasjonene parvis:

På reseptene er det også vanlig å sette et dobbeltkors som betyr ”In Nomine Dei” i Guds navn.

Urtemotiv

Urter har vært brukt som medisin fra de tidligste tider. I antikken skal Asklepios ha blitt lært opp i bruken av legende urter av kentauren Chiron, og denne kunnskapen skal være videreført til senere utøvere av legekunsten. Et av de mest brukte ikonografiske motiver i apotekene er plantemotivet. Det finnes i en eller annen form i flere land, og det er også et av de motivene som er blitt tatt opp igjen på 1990-tallet.

De første beskrivelser vi kjenner av planter og oppskrifter på bruk av disse stammer fra antikken. Viktig i denne sammenheng er Theophrastus bøker som på engelsk heter Enquiry into Plants og On the Causes of Plants. Begge verkene består av flere bøker og er et forsøk på å klassifisere planter. Theophrastus levde fra ca. 370 – ca. 288 f. Kr. og arbeidet sammen med Aristoteles.

Gjennom tidene ble det gjort en rekke slike forsøk på å klassifisere planter. En vet ikke hvor mange av bøkene som hadde illustrasjoner, for i de fleste tilfeller er det bare teksten som har overlevd. På engelsk er det vanlig å bruke betegnelsen herbal både om bøker som inneholder navn og beskrivelser av planter generelt og om samlinger som beskriver plantenes medisinske egenskaper. På norsk vil bøker som beskriver plantenes medisinske egenskaper blir kalt urtebøker, mens ordet herbarie eller herbarium er brukt på botaniske verk og bøker som inneholder pressede planter.

De tidligste bøkene var ment som en guide for å finne de rette plantene. En prøvde i begynnelsen å avbilde plantene så naturtro som mulig. Bøkene ble ofte kopiert, og alle var ikke like dyktige dette i faget, så etter hvert var bildene blitt mer dekorasjoner enn illustrasjoner til teksten. Med renessansen kom en tilbakevending til naturalismen.

På 1700-tallet vender en blikket fra plantenes nyttige funksjon og til den mer artistiske og vi får plantemalere, men samtidig finner vi også nøyaktig illustrerte botaniske bøker.

Farmasitekniske motiv

I gjennomgangen av motiv i apotekikonografien finnes det noen som ikke er representert i Svaneapoteket i Oslo. Et av dem er det jeg vil kalle apotektekniske motiv. Et slikt finnes for eksempel i inntarsiaarbeidene i Svaneapoteket i Lund. Det er satt sammen av flere motiv dominert av et destillasjonsapparat. Det kan se ut som om forelegget for dette også finnes i Pharm. Borussic. 1865.

Det gamle apoteket på Røros var et av de mest interessante i Norge. Lokalet ble fredet i 1984 og er ikke lenger brukt som apotek. Bygningen er fra 1834 og har vært apotek fra 1855. Det spesielle er at apotekets veggflater er malt og dekorert. Dette ble utført av teatermaler Hegle i 1936. Interiøret er grønt og enkelt, men i publikumsrommet er der scener fra apotekets hverdag, tydelig inspirert av gamle litografier. En av scenene viser apotekerdrengen som støter urter i en stor morter, en annen oppveiing, en tredje destillasjon i laboratoriet og en fjerde ekspedering av kunder. Disse scenene passer fint inn i gruppen av apotektekniske motiv. Bilder av motivene er brukt som reseptkonvolutter også i det nye apoteket og de forteller historien på sin helt spesielle måte.

Apoteket har med andre ord hatt billedmotiver som forteller noe om virksomheten og dens historie.

En motivgruppe har hatt en eller annen form for tilknytning til religion og mytologi. I Norge har dette for det meste vært fremstillinger av Asklepios og Hygiea. Det vanligste symbolet har vært hygieabegeret med slangen som har vært brukt like opp til våre dager.

Et annet vanlig motiv har vært medisinske planter som er brukt som dekor i publikumslokalene. Den tredje gruppen er motiv som forteller noe om virksomheten og tillagingen av medisin, apotektekniske motiv.

Dyresymboler

Behovet for å gi et apotek et eget navn kom da byene med tiden fikk sitt andre apotek. Dyre- og fuglesymboler ble gjerne brukt som kjennetegn eller logo for det enkelte apotek, og vanligst var nok svanen og løven. Med det fantes også apotek med navn som Nordstjernen, Kronen og Hygiea. Av helgennavn finner vi St. Olav og St. Jørgen, en avledning av St. Georg.

De mest vanlige symbolene forbundet med farmasi er morter og pistil, ℞ (recipe (lat) = ta) bokstaven, hygieabegeret med slangen og det grønne korset og Asklepiosstaven har også vært brukt.

Etterhvert har symbolet med slangen og begeret blitt brukt alene uten Hygiea som symbol på apotek. Den greske mytologiske halvguden Asklepios og hans stav med bare én slange, symboliserer leger og medisin.

Feilaktig bruk

Glassmaleri fra Svaneapoteket i Oslo. Øverst Asklepiosstaven det internasjonale symbol for legekunst nederst Merkurstaven det internasjonale symbol for handel Midt mellom disse er apoteket plassert.

Den nordamerikanske hærens Medical Corps tok i 1902 feilaktig i bruk merkurstaven som sitt kjennetegn, i stedet for asklepiosstaven . Dette har ført til at merkurstaven er blitt tatt i bruk også av andre som et medisinsk symbol. Men merkurstaven eller caduceus er et symbol for handel og handelens menn og er brukt som dette.

Apoteket er i taket i Svaneapoteket i Oslo symbolisert med Svanen, og apoteket er mellom legekunsten og handelen.

Referanser


Litteratur

Eksterne lenker