Planter

Farmasihistorie fagwiki
(Omdirigert fra Plante)
Hopp til: navigasjon, søk

Planter betyr i dagligtalen grønne vekster som lever av sollyset (fotosyntese). I botanikken, som er vitenskapen om planter, er begrepet imidlertid nokså flertydig. Flere definisjoner av plante har vært i bruk gjennom tidene, som varierte i hvorvidt alger, bakterier eller sopp ble inkludert. Den følgende oversikten gjengir de mest vanlige mulighetene i synkende rekkefølge (dvs. at den første definisjonen resulterer i det videste plantebegrepet osv.). Plante har blitt brukt for å betegne:

  1. alle livsformer som ikke er dyr (dette inkluderer både alger, bakterier og sopp);
  2. alle organismer unntatt dyr og sopp (dette inkluderer alger og bakterier);
  3. landplanter og samtlige eukaryote alger;
  4. landplanter og de eukaryote algene som bærer primære kloroplaster;
  5. landplanter samt grønne alger;
  6. kun landplantene.

Ingen av definisjonene er allment anerkjent, og det vitenskapelige navnet Plantae har blitt brukt på alle disse seks gruppene. Det er imidlertid kun de tre siste av disse som er naturlige grupper, mens de tre første er kunstige samlebegreper. Dessuten har de to siste gruppene alternative vitenskapelige navn, som man heller bør bruke for å unngå misforståelser. (Landplanter pluss grønne alger er grønne planter eller Chlorobionta. Landplanter er Embryophyta.) For tiden er det derfor planter med primære kloroplaster som man oftest bruker det vitenskapelige navnet Plantae på.

Historikk

  • Opprinnelig betegnet «plante» alle livsformer som ikke var dyr (f.eks. i Linnés system). Denne grupperingen viste seg etter hvert å være svært kunstig.
  • Som første skritt fjernet man derfor sopp og bakterier fra «planteriket». Selv denne gruppen er imidlertid kunstig, fordi bl.a. landplanter antas å være i nærmere slekt med dyr enn med f.eks. gulbrune alger.
  • I «fem-rike-systemet», som er populært bl.a. i mange lærebøker, er landplantene ett av livets fem riker. Uheldigvis brukes ofte ikke bare navnet «planter», men også Linnés gamle vitenskapelige navn, Plantae, på denne gruppen (istedenfor det veletablerte og utvetydige Embryophyta).
  • Et annet alternativ er å inkludere flest mulig algegrupper uten at gruppen blir kunstig. Dette er ifølge dagens kunnskap en gruppe bestående av landplanter, grønne alger, rødalger og Glaucocystophyta:

Planter med primære kloroplaster

Alle eukaryote organismer som lever av fotosyntese, har spesielle celleorganeller, eller plastider, som heter kloroplaster. Ett av de store evolusjonsbiologiske gjennombruddene på 1900-tallet var erkjennelsen av at disse kloroplastene er forhenværende frittlevende organismer, som ble tatt opp i cellene som intracellulære symbionter (se endosymbioseteorien). Mer spesifikt var det blågrønnalger (også kalt cyanobakterier) som ga opphav til eukaryotenes kloroplaster. De «slukte» blågrønnalgene ble dermed til såkalte primære kloroplaster i den eukaryote vertscellen. I løpet av 1990-tallet ble det dessuten tydelig at det endosymbiotiske opptaket av blågrønnalger sannsynligvis bare skjedde én eneste gang. Imidlertid har det etter denne hendelsen skjedd flere endosymbiotiske opptak av eukaryoter med primære kloroplaster, dvs. en eukaryot organisme uten kloroplast «slukte» en annen eukaryot organisme med kloroplast. Dette har gitt opphav til algegrupper med sekundære og sågar tertiære kloroplaster.

Hvis det stemmer at primære kloroplaster bare ble ervervet en eneste gang i eukaryoetens historie, er gruppen som stammer ned fra denne arten, en naturlig gruppe. Primære kloroplaster finner man kun hos grønne planter, rødalger og en liten algegruppe med det vitenskapelige navnet Glaucocystophyta. Andre tegn på et nært slektskap mellom disse gruppene er fremdeles usikre.

Strengt tatt må også kloroplastene til andre alger (men ikke algene selv!) regnes som slektninger av grønne planter og rødalger.