Forskjell mellom versjoner av «Norsk Farmasihistorisk Museum»

Farmasihistorie fagwiki
Hopp til: navigasjon, søk
(Eksterne lenker)
(Eksterne lenker)
Linje 41: Linje 41:
 
* [https://mr.kulturnett.no/delving/search/item/NF-A/NF.32203-003 Kulturnett]
 
* [https://mr.kulturnett.no/delving/search/item/NF-A/NF.32203-003 Kulturnett]
 
* [http://www.mynewsdesk.com/no/pressreleases/bli-med-aa-se-paa-drogesamlingen-paa-urteloftet-1186632 Opplev fortidens apotek med blodigler og pilletrilling!]
 
* [http://www.mynewsdesk.com/no/pressreleases/bli-med-aa-se-paa-drogesamlingen-paa-urteloftet-1186632 Opplev fortidens apotek med blodigler og pilletrilling!]
 +
* [https://www.apotek.no/nyhetsarkiv/nyhet/49-år-i-produksjonen?PID=36826&M=NewsV2&Action=1 49 år i produksjonen]
  
  

Revisjonen fra 24. mai 2019 kl. 13:36

Norsk Farmasihistorisk Museum
Foto: Nina Aldin Thune
Interiør fra Apoteket Hjorten i Oslo
Foto: Nina Aldin Thune
Elefant fra Elefantapoteket i Oslo
Foto: Nina Aldin Thune

Norsk Farmasihistorisk Museum ble stiftet i 1963, men det bygger på en eldre samling. Dagens museum ble åpnet i 1974 og har gjenstander, inventar og litteratur som er samlet inn fra hele Norge.

Historie

Norsk Farmasihistorisk Museum ble stiftet i 1963, men bygger på en farmasihistorisk samling fra 1887. Den norske Apothekerforening engasjerte seg da aktivt for å samle inn farmasihistorisk materiale med tanke på en norsk farmasihistorisk samling. Gjenstandene ble i 1932 overflyttet til Farmasøytisk institutt ved Universitetet i Oslo og i 1957 til Norsk Folkemuseum som eget depositum der de skulle danne grunnlag for en permanent utstilling.[1]

Samlingen på Bygdøy

Museet holder til i en privatbolig fra Christiania oppført i 1714. Den ble revet i 1918 og siden gjenreist på Norsk Folkemuseum på Bygdøy. Hjørnerommene i 1. og 2 etasje og en trappeoppgang er fra den opprinnelig bygningen. Offisinet fra Apoteket Hjorten i Oslo er rekonstruert i museet. Det viser et byapotek fra 1860-årene.

Utstillingene består av et offisin fra Apoteket Hjorten, Grønland, Oslo fra 1861, et vaktrom, apotekers kontor og systematisk oppstilling av eldre offisinvarer. Alt samlet fra ulike apotek i Norge. Museet har også innredet et offisin fra Skillebekk apotek og et laboratorium fra Frogner apotek, begge fra 1960-årene. Laboratorieinnredningen fra 1960-tallet regnes som den best bevarte fra denne tidsepoken. De permanente utstillingene omfatter også et materialkammer, urteloft og analyserom, samt en legemiddelutstilling.[2]

Hjørnerommet i museets første etasje brukes til skiftende temautstillinger. I 2015 åpnet en ny utstilling basert på arkivalia samt en mindre bokutstilling. Store deler av samlingene vises derfor gjennom utstillinger.[3]

Urtehagen

Urtehagen ble åpnet i 1982 og har omkring 160 forskjellige arter. Dette er et utvalg av de vanligste medisinplantene som er omtalt i norrøne legebøker, de gamle sagaene og tradisjonell folkemedisin.

Hagen har inspirasjon fra gamle klosterhager, botaniske hager og apotekhager. De europeiske urtehagene stammer fra slutten av antikken. I klostrene ble det innredet sykehus, og i tilknytning til disse anla man hager for dyrking av medisinske urter.

Innsamling

Unni Mørk
Foto: Nina Aldin Thune

Museets samlinger preges av at ildsjeler har vært aktive i foreningen og styret. Gjennom hele perioden fra museet ble stiftet, har det blitt samlet. Bare mellom 1963 og 1973 ble det samlet inn over 10 000 objekter. Store deler av samlingen kom til ved at enkeltpersoner og apotek tilbød gaver. Den raskt voksende samlingen hang delvis sammen med omleggingen av norsk apotekvesen og nedleggelsen og flyttingen av mange apotek. Direkte henvendelser til apotek som skulle skifte innehaver resulterte ofte i gaver i form av både bøker, arkivalia, foto, inventar og gjenstander. Siktemålet var å samle fra de eldste tider innen norsk farmasi fram til den tid de enkelte arbeidsprosesser etter hvert gikk ut av norsk apotek og ble erstattet av fabrikkmessig framstilte preparater.[4]

De største private bidragsyterne til museet har vært Unni og Ragnar Mørk, tidligere apotekere ved Svaneapoteket i Oslo. Etter Ragnar Mørks bortgang i 2002, ønsket Unni Mørk å effektuere den delen av testamentet som angikk Farmasihistorisk museum. Den testamentariske gaven besto av gjenstander, bøker og arkivalia med tilknytning til apotekdrift, samt et økonomisk bidrag. Det var ikke knyttet noen betingelser til gaven. NFM skulle forvalte gaven og midlene etter beste skjønn. Gjenstandene fra denne samlingen utgjør om lag 40 hyllemeter med kasser som står i Farmasimuseets magasin. Størstedelen av samlingen er standkar. Mange av standkarene fra denne samlingen er innført, men da museet har over 4000 registrerte standkar i samlingene fra før har inntaket fra denne gaven begrenset seg til å supplere samlingene. En del standkar er solgt på museets julemarked. Blant de større bidragene til museets samlinger er også interiør fra apotek og laboratorium ved ombygginger og fornyelser i bransjen.[5]

Se også

Vi

Vi har flere bilder trykk på lenken:
Norsk Farmasihistorisk Museum.

Referanser

Eksterne lenker