Caduceus

Farmasihistorie fagwiki
(Omdirigert fra Merkurstaven)
Hopp til: navigasjon, søk
Caduceus også kaldt Merkurstav
Hermes med hermesstav, skålformet petasos, khlamys og pung. Romersk marmorkopi av gresk original.
Alkymi symbol for Mercury, Kvikksølv

Caduceus, også merkurstav, heroldstav, hermesstav; [caduceus lat. - gr. κηρύκειον, 'kērýkeion', av κῆρυξ, 'kēryx' herold] er særlig brukt om en stav omvundet med to slanger som romerske Mercur eller greske Hermes, hadde i egenskap av gudenes sendebud. Da Hermes/Merkur også var handelens og kjøpmennenes gud, er caduceus blitt et symbol for handel og handelens menn. Den er også en tryllestav, som kan dysse mennesker og guder i søvn. Foruten Hermes representerer caduceus også Eos morgenrøden gudinne, ettersom hun som en budbringer eller herold varslet om solens komme.

Hermes egenskaper

Hermes hovedrolle blant gudene er å bringe informasjon eller objekter, muligens. levende skapninger, fra ett sted til et annet. Men han er også gud for velstand - og selvfølgelig for handel og for tyveri og svindel. Han er også morsom. Sist men ikke minst, leder han de døde til underverdenen.

Gresk mytologi beskriver Hermes som guden for grenser, og for alle reisende som krysser dem.

Han er fortellernes, gjeternes og oppfinnernes gud.

Hans domener omfatter handel og markeder, kommunikasjon generelt og salgstall spesielt.

Alle tyvers sluhet, grå og hvite løgner, rappkjeftet og glatt tale tilhører også ham.

Han erbudbringer fra guder til mennesker, fra de olympiske sfærer til jorden og videre til det underjordiske.

Han fører til slutt alle menneskers sjeler gjennom dødens porter, over elven Styx og til dødsriket Hades.

Han erveiviser for sjeler som har gått seg bort eller står fast.

Om staven

Caduceus består av en trollstav eller heroldstav av oliventre omslynget av to slanger som vender hodene mot hverandre. Caduceusen kan være forsynt med et par vinger øverst. I tidligere tider var staven pyntet med to flaggene bånd. Opprinnelig var caduceusstaven en olivenstokk som endte i to skudd og som var dekorert med kranser eller bånd. Senere ble girlanderne tolket som to slanger som svingte seg i motsatt retning med hodene vendt mot hverandre. Et par vinger, som symboliserte Hermes fart, ble festet over slangene.

Symbolene skriver seg fra en stav som Merkur hadde fått av Apollon. Da han med staven sin kom til Arkadia fant han to slanger som hogg mot hverandre. Han kastet da staven sin midt mellom dem og de ble forlikte. Slik ble staven liksom et fredstegn som ikke betyr noe annet enn at krigens gift kan stoppes og fjernes med fredelige gode ord. Staven er også blitt sammenlignet med dialektikken som vil lære forvirrete hoder hva rett og urett er.[1]

En annen tolkning er at kan være at en kan oppfatte merkurstaven som en fallos med to ormer som parer seg. Fra zoologien vet en at slanger av mange arter steiler under paringsakten og på en måte utfører en dans.

I moderne symbolbruk står caduceusen for kompleksitet handel og samferdsel. Innen alkymien tolkes de to slangene som sinnbilder på de to grunnstoffene svovel og kvikksølv i likevekttilstand, en dualisme mellom prinsippene for det flyktige og det brennende der kvikksølvet ofte blir representert av Merkur.

Caduceus kan være

  • en allegorisk figur brukt i kunst, arkitektur og som symbol for handel, alkymi etc utført som den romerske guden Merkurs- eller greske Hermes´ stav med to slanger rundt
  • en grafisk stilisering av den allegoriske figuren, brukt som symbol i våpenskjold og andre kjennetegn
  • en ren strekfigur som øverst har en sirkel og en halvsirkel, brukt som symbol for kvikksølv i ((alkumi]]en men også blant annet på mynter i antikken
  • en strekfigur som likner et firetall, brukt i bumerker, astrologi, som metallsymbol, som runetegn og på primstaver

Den allegoriske og grafiske figuren er en framstilling av den mytologiske staven som tilhørte og ble holdt av den romerske guden Merkur (gresk: Hermes). Statuen av guden Merkur på toppen av varemagasinet Sundt i Bergen holder en slik stav. Merkur og merkurstaven brukes i både antikken og nyere tid som et symbol for handel og lignende næringsvirksomhet.

Den allegoriske og grafiske figuren er en stav som to slanger slynger seg rundt i to, tre eller flere buktninger. Staven har ofte en liten kule på toppen og/eller en liten vinge ut til hver side. Denne merkurstaven er kjent fra antikken, renessansen og senere. Den er også formet heraldisk og brukt i noen våpenskjold, blant annet i kommunevåpenet til den finske byen Tammerfors.

Bruk av caduceus

Caduceus med overflødighetshorn emblem for suksess i forretninger V. Catari 1647
Tollflagget er et Kinas nasjonalflagg med tollens emblem i nederste høyre hjørne, som består av en gylden nøkkel og Hermes' Caduceus som krysser hverandre. Det nåværende tollflagget ble offisielt vedtatt 1. oktober 1953. Tollflagget skal henges på bauget av tollskipet
Nål brukt av Blårussen ved Handelsgym i Bergen
Tittelside med Johannes Frobens forlagsmerke

Det har vært flere utgaver av Hermes. I sin bok «The Golden Wand of Medicine: A History of the Caduceus Symbol in Medicine» har Walter J. Friedlander en gjennomgang av dem. Han nevner Pre-Homeric Hermes, Archaic Hermes, Tradisjonell Hermes og Hermes Trismegistos. Hver av dem gir opphav til forskjellige bruksområder for Caduceus.

Handel

I senantikken begynte caduceus å symbolisere handel. Navn for handelsmann på engelsk merchant og fransk marchand er utledet fra Merkur. Da Hermes blant annet var handelens og kjøpmennenes gud, er caduceus blitt et symbol for handel og handelens menn. Staven blir også oppfattet sonet fredssymbol fordi om en skal lykkes i handel er en avhengig av fred. I Kina er staven sammen med en gylden nøkkel brukt som tollsymbol. Det Norske Forsvar bruker merkurstaven i Forsvarsmateriells heraldiske merke. Her er den brukt som symbol på handel og seriøsitet. [2]

Alkymi

Alkymister ble i middelalderen kalt sønner av Hermes da en trodde at han hadde oppfunnet kunsten. Alkymi spillte en viktig rolle i det 16. og 17. århundre.

Hermes og hans caduceus eller slangestav var blant alkymiets viktigste symboler. Staven kan symbolisere integrasjonen av de fire klassiske elementene i alkymi: Staven svarer til «jorden», vingene til «luft» slangerne til «ild» og «vann».[3] Caduceus er forbundet med alkymi som i seg selv er forbundet med okkult snarere enn legitim medisin og helbredelse. Caduceus to slanger slynget rundt den sentrale staven, representerer alkemiske tradisjoner, undervist av den vise og gamle Thoth, Imhotep og Hermes Trismegistos.

Forleggere

I det 16. århundre ble Caduceus brukt som forleggermerke i vanlig publisering. Johann Froben i Basel, Sveits, og hans sønn brukte det i stor utstrekning.[4] Sammen med forleggermerket gjengav han Matteur 10:16, «Se, jeg sender dere som får blant ulver. Vær da kloke som slanger og enfoldige som duer.» og merket har en due øverst. Merket ble sener e malt av Hans Holbein den yngre.[5]

Andre forleggere brukte også staven som forleggermerker. Kanskje så de en parallell i Hermes som budbringer til gudene og en forlegger som budbringer til folket. Spesielt ble generelle forleggermerker brukt som frontblad i farmakopéer i det 17. og 18. århundre.

I det 19. århundre brukte John Churchill fra London, en forlegger av medisinske bøker, også caduceus som forleggermerke.[6] Andre britiske medisinske forleggere fulgte ikke denne praksisen, men denne bruken ble allment brukt av medisinske forlag i USA. Caduceus ble dermed utilsiktet koblet til medisin i noen legers bevissthet.

Bumerke

Bumerke dannet av en nedvendt merkurstav med tilleggsstreker, omgjort til heraldisk figur i det tyske kommunevåpenet til Bernau a.Chiemsee

Strekfiguren fra norske og utenlandske bumerker er formet som et firetall, og den er blitt kalt både merkurstav og firetall. Skråstreken i figuren kan være mindre enn i det vanlige arabertallet. På engelsk er betegnelsen «the sign of four» og figuren inngår i en rekke handelsmerker (merchant's mark) bl.a. for Det britiske ostindiske kompani.

Firetallsfiguren går igjen i bumerker fra mange land og i utallige varianter. Dette firetallet kan ha streker i tillegg, være vendt nedover eller speilvendt. Når firetallet har skråstreken både øverst og nederst på staven, har det vært kalt en «dobbel merkurstav». Dette navnet brukes imidlertid også når staven har en trekant ut til hver side. I Norge har vi varianter av firetallet i 1300-talls personsegl, hos kjøpmennene i Bergen og i mengder av bumerker fra bønder rundt om i landet.

Navnet «merkurstav» ble gitt av den tyske forskeren Homeyer og navnet er deretter mye brukt i faglitteraturen om bumerker. Med litt velvilje kan vi kanskje si at figuren ligner noe på det allegoriske symbolet merkurstav fra antikken. Homeyers teori var at firetallsfiguren særlig ble brukt av handelsmenn, men dette er i alle fall ikke tilfellet for Norges del.

Den skotske forskeren Christison og den svenske bumerkeforsker og pastor Skånberg hevder at firetallet i bumerker skal symbolisere den greske bokstaven P – og derfor være en form for kristogram eller khi ro-monogram.[7]

Feilaktig bruk på 1900-tallet

Merkur (Hermes) og en handelsmann ser ut til å være misfornøyd med Asklepios og hans døtre Meditrine Hygiea og Panacca
US Army Medical Corps Branch Plaque

Den nordamerikanske hærens Medical Corps tok i 1902 feilaktig i bruk caduceus eller merkurstaven som sitt kjennetegn, i stedet for asklepiosstaven . Dette har ført til at merkurstaven er blitt tatt i bruk også av andre som et medisinsk symbol. Men merkurstaven eller caduceus er et symbol for handel og handelens menn og er brukt som dette.[8]

Selv om caduceus hadde vært brukt generelt for publisering i det 16. og 17. århundre, var det ikke før 1800-tallet da det først dukket opp på en medisinsk tekst. Forvirring oppstod da som følge av bruken av caduceus av forleggeren Churchill på tittelsidene, som må ha forsterket lesernes oppfatning av det som et medisinsk symbol.

Årsakene til bruken er knyttet til en feil tolkning av mytologisk symbolikk.[9] Denne bruken har for det meste vært for militære og kommersielle organisasjoner i USA og New Zealand.[10] Det kan se ut som den senere bruken ikke var som et medisinsk symbol, men mer administrativt.[11]

Sitat Caduceus har aldri blitt forbundet med medisin i Storbrittania eller i Europa slik den er blitt i USA. Sitat
Friedlander, Walter J; The Golden Wand of Medicine: A History of the Caduceus Symbol in Medicine,. side 114

Asklepiosstaven

Glassmaleri fra Svaneapoteket i Oslo. Øverst Asklepiosstaven det internasjonale symbol for legekunst nederst Merkurstaven det internasjonale symbol for handel Midt mellom disse er apoteket plassert.

Merkurstaven må ikke blandes sammen med asklepiosstaven som er en stav med bare én slange slynget rundt den. Asklepiosstaven brukes mye som symbol og kjennetegn, blant annet i våpenskjold og på skilt, særlig for leger og i apotek. Den greske mytologiske halvguden Asklepios og hans stav med bare én slange, symboliserer leger og medisin. [12]

Apoteket er i taket i Svaneapoteket i Oslo symbolisert med Svanen, og apoteket er plassert mellom legekunsten og handelen.[13] Dette er ikke den samme bruken som feilaktig var brukt i USA.[14]

Referanser

  1. SNAKE AND STAFF SYMBOLISM AND HEALING
  2. Forsvarsmateriells heraldiske merke bærer løven en merkurstav i den ene labben, og piler og kornakser i den andre. Merkurstaven et kjent symbol på handel, mens pilene og kornaksene symboliserer leveranser til Forsvaret. Blåfargen i skjoldet viser til stat, kongemakt, handel og seriøsitet.Profilhåndboken side 6
  3. Caduceus Meaning, Medical Symbol, Hermes
  4. Hattie WH. The caduceus. Can Med Assoc J. 1928;18:79–80
  5. According to art historian John Rowlands: "The advice of St Matthew, 10:16, is symbolized by the pagan image of Mercury's staff, the symbol of concord, on which a dove is perched between two serpents: "Behold, I send you forth as sheep in the midst of wolves: be ye therefore wise as serpents, and harmless as doves".Mercury is traditionally regarded as the god of commerce and trade. Holbein did not invent the device, which Froben had used in his publications from 1517.
  6. John Churchill
  7. * Hans Cappelen; Bumerker i Norge en oversikt
  8. Medicine's logo. Can Med Assoc J. 1969;100:1064
  9. Coston TO. The proper symbol of medicine. Trans Am Ophthalmol Soc. 1970;68:359–63.
  10. The Caduceus vs the Staff of Asclepius
  11. Baird KA. The caduceus symbol. Can Med Assoc J. 1965;92:1038
  12. Lawrence C. The healing serpent – the snake in medical iconography. Ulster Med J. 1978;47:134–40.
  13. Torud, Yngve; Cygnus – svanen, Cygnus 2012 side 29
  14. Crocker MC. The staff and the “fiery serpent” CMAJ. 2002;166:425. I wish there had been mention of the fact that the winged 2-serpent wand or caduceus belongs to Hermes, the messenger of the gods. It is frequently used wrongly as a symbol of medicine in pharmaceutical advertisements.

Litteratur

  • Friedlander, Walter J; The Golden Wand of Medicine: A History of the Caduceus Symbol in Medicine. Greenwood Press 1992 ISBN 0313280231
  • Tortzen, Christian Gorm; Antikk mytologi. Frifant forlag 2005, ISBN 8278890773

Eksterne lenker

Vi

Vi har flere bilder trykk på lenken:
Caduceus.

Commons

Commons har multimedia
for Caduceus.