Løveapoteket i Bergen

Farmasihistorie fagwiki
Hopp til: navigasjon, søk
Løveapoteket i Bergen
Løven Bg.1.jpg
Bergen
Byggeår:  1830
Endringer:  Apoteket ble flyttet til Strandgaten 191 i 1966 og fikk nytt interiør og beliggenhet i nærheten på 1990-tallet. de siste årene har det holdt til i Strandgaten 58.
Arkitektur
Arkitekt:  Frantz Henrik Aubert
Teknikk:  mur
Materiale:  stein
Offisinet
Diverse:  Det eldste kjente bilde av et norsk apotekoffisin er fra apoteket
Farmasihistorie.2.png
Løveapoteket i Bergen bilder på farmasihistorie


Løveapoteket i Bergen ble opprettet 24 januar 1705. Apoteket var det andre i Bergen og fjerde i Norge og fikk navnet Løveapoteket. Byens og landets første fikk navnet Svaneapoteket. Løveapoteket lå opprinnelig på sørsiden av Smørsallmenningen i en bygning som brant i 1756 og 1771. Apoteket flyttet så til sørsiden av Nyallmenningen, nå Holbergsallmeningen der det brant igjen i 1830. Apoteket ble gjenreist på samme tomt Holbergsallmenning 11 i Bergen etter denne brannen. Det har holdt til i Strandgaten 191 i en periode. De siste årene har det holdt til i Strandgaten 58 under navnet Apotek 1 Løven Bergen.

Historie

Interiør etter et prospekt av Johan Fredrik Leonard Dreier (født 1775, død 1834)
Bygningen i 2013
Foto: Nina Aldin Thune

Apoteket ble opprettet 24 januar 1705. da den danskfødte Esaias Wilhelm Promm fikk kongelig bevilling til å drive apotek. Senere overtok familien Dÿnner, som satt med apoteket gjennom fire generasjoner (1725–1811), og deretter familiene Monrad og Krohn (1811–1909). I slekten Dÿnners tid ble det dyrket opp en stor urtehage på vestsiden av Nordneshalvøyen fra Klosteret, Dynnerengen.

Den opprinnelige bygningen

Apoteket lå i bygningen på hjørnet av Holbergsallmenningen og Strandgaten frem til 1966. Dagens bygning ble oppført etter en brann i 1830. men deler av den kan være eldre. Arkitekt var ingeniøroffiser Frantz Henrik Aubert. I tilknytning til huset og under en terrasse foran bygningen mot allmenningen ligger en eldre steinkjeller som er omtalt i kilder fra 1626 og 1807. Etter brannen i 1830 ble allmenningen utvidet og husets plassering forskjøvet i forhold til den tidligere tomten. Apotekene i Bergen hadde hatt skjenkebevilling fra 1500-tallet og kjelleren med plattingen over den ble benyttet som skjenkestue av Løveapoteket.

Steinkjelleren kan stamme fra 1600-tallet da tomten på brannkart fra 1686 er oppført med et stort murhus og tre ildsikre kjellere.

Bygningen ble gjenreist i 1830 etter en brann, og da henvendte den daværende eieren apotker Monrad seg til snekkermester Garhard Armauer. Det ble planlagt at de gamle murene skulle brukes. Bygningen skulle ha to etasjer, og en ville på et senere tidspunkt oppføre en tømmerbygning på våningshusets bakside. Begge bygningene skulle være under samme tak.

Bygningen ble skadet under eksplosjonskatostrofen i 1944, men be gjenreist etter krigen og huset apoteket frem til 1966.

Flyttinger og ombygninger

Interiør fra 1966
Løven på den opprinnelige bygningen
Løven i Strandgaten 58
Foto: Nina Aldin Thune

I 1966 ble apoteket flyttet fra Holbergsallmenning 11 til Strandgaten 191. Apotekinteriøret var tegnet av Ole Mohagen. Den var utført i eik og levert av Flatsetsund Møbel- og Trevarefabrikk.

Apoteket er senere ombygget en gang på 1990-tallet. Og ble til sist flyttet til Strandgaten 58.

Symbolet Løve

Løve fra Løveapoteket i Bergen
Foto: Bjørn Erik Pedersen
Løve fra The Aberdeen Bestiary Project
  • Løve- styrke - bilde på livskraft[1].
  • Physiologus: «når jegeren er på sporet av løven sletter den fotsporene med halen». «Løven lukker ikke øynene når den sover» - dyret ble plassert ved døren til helligdommen som vakt. Løven sover med øynene åpne derfor kan den våkte en helligdom.[2]
  • Løven ble født død etter tre dager våknet de til liv. Dette er en paralell til Kristus oppstandelse, men også til en ny fødsel etter dåpen.[3]
  • Løven er også et symbol på Apostelen Markus da hans evanglie begynner med en røst som skriker i ødemarken og fordi løven kommer fra ødemarken valgte den tidlige kirken løvesymbolet fra dyrene i Esekiels visjon.[4]
  • Løven er også et tegn i Zodiaken.
  • Mange fremstillinger viser den gode løven som overvinner den onde dragen.
  • I egyptisk symbolikk var løven et symbol for Nilen.
  • «Den røde løve» var et vanlig alkymitisk navn på hydrogensulfid som kunne få en rød farge i et mellomstadium og som var mye brukt i alkymien.
  • Deler av løven ble brukt som spesielt fine og kostbare legemidler.Cor leonis, pulverisert løvehjerte, ble ansett som et meget virksomt middel mot epilepsi. Løvefett var også ansett som særlig helsebringende.

Referanser

  1. Apotekdefinisjon
  2. Bestarier
  3. Bestarier
  4. Esekiel 10:14 og 4:7

Litteratur

  • Daae, Ludvig; Norske spesielt Bergenske Apotheker Historisk oplysninger, Bergen 1898
  • Flood, Jørgen W.; Norges Apothekere i 300 Aar (1588 - 1889), Kristiania 1889
  • Flood, Jørgen W.; Norges Apothekere fra 1588 til 1908, Kristiania 1908
  • Indahl, Trond, Torvanger, Åse Moe, Hofstad, Erlend, Stange, Espen Valand: Hus i Bergen, Bergen 2005 ISBN 82-419-0367-7
  • Torvanger, Åse Moe; Byggeforhold og bolighus i Bergen 1800-1850, Magisteravhandling i kunsthistorie UiB 1974

Eksterne lenker


Apotekarkitektur
Apotekinteriør: Offisin | Fondvegg | Skranke | Selvvalg | Reseptur | Laboratorium Defektur
Dekorasjon: Ikonografi | Ikon | Kors | Krusifiks | Urtemotiv | Gudemotiv | Apotektekniske motiv | Apotekdyr og fugler]
Helgener/personer: Kosmas og Damian | Asklepios | Hygiea | Hippokrates | Galen
Apotek: Svaneapoteket i Oslo | Svaneapoteket i Ålesund | Svaneapoteket i Bergen | Røros Apotek | Storfjord Apotek, Stranda | Carl Berner Apotek | Harstad Apotek | Apoteket Hygiea i Oslo | Land Apotek, Dokka | Apoteket Nordstjernen i Ålesund |
Hovedartikler: Apotek | Apoteknavn | Apoteket, en møteplass med historie? | Medisinsk urt | Droge | Legemiddel