Wikien er satt opp på bokmål, men der finnes også artikler på nynorsk. Programvaren gjør at det da kan forekomme bokmålsord også på disse sidene. Vi beklager.

Farmasihistorie fagwiki

Noen kommentarer

En slik wiki må være tuftet på det aktuelle miljøets behov; ikke minst hvordan de ønsker å bidra, hva de skal beskrive og hvordan de ønsker å presentere dette. Hvis en beveger seg ut av denne boksen så vil antall bidragsytere fra «kjernegruppen» raskt avta, men det kan også være at det kommer inn brukere fra andre grupper som mer enn kompenserer frafallet. Hva en skal velge er imidlertid mest et spørsmål om hvordan den aktuelle gruppen ser ut initielt. Antakelig er det overordentlig viktig å få kjernegruppen på banen svært tidlig slik at de får et «eierskap» til det som foregår.

Det er formulert som et ønske at denne wikien skal være utenfor Wikipedia, men muligens er ikke dette helt korrekt. Det kan være at det riktige er at stoffet skrives utenfor Wikipedia, og at en forbereder løsninger for å gjenbruke stoff meget aggressivt mellom disse wikiene. Da kan Wikipedia brukes for bakgrunnsinformasjon, mens fagwikien brukes for stoff som nærmer seg original forskning. En kan også tenke seg å gå enda et steg videre slik at stoff parallellpubliseres der det er mulig. Slike metoder må klare å fange opp forskjeller i malverk og kategoriseringer.

Hvis en skal parallellpublisere så kan lisensieringsproblemene bli uoverstigelige. Blandet lisensiering av ett enkelt verk er meget problematisk. Det betyr at eventuelle systemer for direkte integrasjon må ta høyde for at artikler kan ha en lisens som umuliggjør parallellpublisering, i tillegg til at de kan ha en form som hindrer dette.

Artiklenes form kan være et viktig virkemiddel for å markere at wikien er annerledes enn Wikipedia, noe som kan gjøre at wikien overlever som en selvstendig publiseringskanal uavhengig av Wikipedia. Det er grunn til å tro at Wikipedia på sikt vil spise stadig mer av markedet for rene leksikalske verk. I en slik sammenheng vil for eksempel forskningpregede verk ha et fortrinn. Det er også mulig å bruke sjanger for å markere avstand og dermed beskytte wikiens egenart.

Artiklene i hovedrommet bør omtale gjenstandenes historie, mens den leksikalske delen plasseres i et eget leksikonrom. Fordi disse da kan gis en faglig holdbar behandling inne på fag-/forskningswikien, inklusive inneholde originalforskning, så kan de brukes både som grunnlag internt og også som grunnlag for artikler på Wikipedia. Parallellpubliseringen på Wikipedia vil da bruke artikkelen på fag-/forskningswikien som referanse for artikkelen på Wikipedia. Hvis det ikke finnes en artikkel i et lokalt leksikon-rom så vil systemet referere Wikipedia og får i dette tilfellet en grønn eller lyseblå lenke istedenfor en blå. Finnes ikke lenken på Wikipedia så blir lenken rød. Resultatet er at en vil bli kvitt mesteparten av lokale leksikonartikler og stå igjen med artikler av typen Lokomobilen fra Demma, en rustholks reise fra Valdres til Tyskland, som aldri vil ta for seg hva en lokomobil er utover en helt overfladisk omtale, men som vil vise videre til bakgrunnsinformasjon i andre interne og eksterne leksika.

Nesten like viktig som å skape et innholdsmessig produkt som skiller seg ut er det å skape et visuelt design som signalerer at tjenesten er unik. Jeg tror det er viktig å bruke noen elementer fra Wikipedia slik at en markerer likhet, men betyr det at en skal approbere absolutt alle visuelle virkemidler? Jeg tror det er lurt å formidle noe som brukergruppen liker, og at dette ikke nødvendigvis betyr likhet.

Forskningspregede wikier har flere svært like faktorer som er førende for sjangermessige, teknologiske og innholdsmessige valg. Ofte blir det teknologiske valget overfokusert («det skal være en wiki») mens sjanger og innhold blir oversett. Disse er imidlertid svært viktige for å definere målgruppen blant leserne. Satt på spissen så kan en si at en kan komme unna med hva som helst av teknologiske valg, men at innholdet låser en til målgruppen. Fordi disse forholdene er så like så er det antakeligvis sterkt ønskelig å kunne gjenbruke mest mulig av teknologien for flere forskningswikier.

Et av fellestrekkene ved fag-/forskningswikier er at artikler er signert. Det betyr at mekanismer for å håndtere signering må på plass. Det betyr også at det må på plass metoder for å kvalitetssikre disse brukerne. En ting er hvordan dette gjøres rent teknisk [1], en annen ting er de organisasjonsmessige strukturene som må på plass.

Et annet fellestrekk er at det brukes mye og omfattende referanser. Dagens løsning for referanser på Wikipedia føles av mange som en bremsekloss, og jeg heller vel til å tro at store deler av dette systemet må skrives om. Det må bli mulig å samle referanser på en planmessig måte, og det må være mulig å forenkle hvordan de skrives. Et nokså ekstremt ønske er at en referanse til en bok skal kunne skrives som {{ISBN:123-456-789}} og en referanse til en webside som {{HTTP:www.somewhere.net}}. Fra dette punktet skal systemet kunne fremstille tilnærmet alle nødvendige metadata.

Et tredje fellestrekk er at en trenger dynamiske metoder for å håndtere låsing av materiale der dette er av forskningsmessig art. Brukere skal ikke kunne låse sider på generell basis, dette vil få låsing som metode for å beskytte materiale til å bryte sammen, for ikke å si at wikien som et system for dugnadsskriving vil bryte sammen, det en gjør er isteden å åpne for å beskytte spesifikke forskningsdata.

En initiell server bør bygges opp etter moderne skalerbare COTS-løsninger. Fortrinnsvis bør en allerede tidlig i prosjektet velge løsninger som åpner for aggresiv skalering. Et forslag er å kjøre databaseserver og webserver på to maskiner for å gi databasene noe mer beskyttelse. På webserveren kjører memcache for å få kortere svartider på typiske operasjoner. Foran webserveren er det en squid-server. Et neste trinn er da å øke med en squid til, deretter med en webserver til og så flere squid inntil det er en 1–2–5 -konfigurasjon. Deretter må en vurdere hvor lastproblemer oppstår. Jeg vil tro det er lite sannsynlig at en vil forlate en 1–1–2 -konfigurasjon på svært lang tid. Legg merke til at initielt kan flere av disse serverene være på en og samme boks.

Hovedstruktur

Kunsthistorie og Farmasihistorie bør vel også integreres på samme måte?--Nina 30. jun 2008 kl.22:44 (CEST)

Wikipedia

Tok ut følgende formulering:

Det er også ønskelig at en kan gjenbruke innhold fra fagwikien på Wikipedia og man bør utrede eventuelle muligheter for parallellpublisering.

Dette stenger for publisering på nett av stoff som ikke kan gies en lisens som ikke tillater kommersiell bruk. Jeg tror det er bedre at wikipedia bruker wikien som en kilde for egne artikler slik en f. eks gjøre det når det gjelder kulturnett.

Jeg er heller ikke sikker på om det er ønskelig å publisere like kopier av artikler i en fagwiki og wikipedia samtidig. Om en forfatter ønsker det så råder en fritt over egen tekst og kan publisere der en ønsker. Problemet er at wikiene lett kan bli speil av hverandre.